Først i mai blir det klart hva regjeringen vil gjøre med selve ordningen og alderspensjonen til dem som har vært uføre.

– Arbeidet har tatt noe lengre tid enn planlagt, heter det i en pressemelding fra Arbeidsdepartementet, som har orientert Stortinget om forsinkelsen.

Opprinnelig skulle lovforslaget bli lagt fram før jul. Tidlig i februar slo statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fast overfor NTB at de viktigste politiske stridsspørsmålene er avklart, men senere samme måned ble det opplyst at proposisjonen likevel ikke kom før i april. Nå er det hele altså forskjøvet til mai.

– Grunnen til at dette arbeidet har tatt noe tid, er at dette er en viktig og utfordrende sak og at det er et komplisert regelverk å få på plass, sa statssekretær Jan Erik Støstad (Ap) i Arbeidsdepartementet til NTB i februar.

Nye regler

Bakgrunnen for at uførepensjonen skal endres, er pensjonsreformen som ble innført fra nyttår. I motsetning til lønnsmottakere, kan ikke uføre stå i jobb for å motvirke virkningene av pensjonsreformens prinsipp om levealdersjustering - altså at den enkeltes pensjonskonto tøyes over flere år fordi nordmenn flest lever lenger.

Å skjerme uføre helt for effekten av levealdersjusteringer er ikke aktuelt, selv om SV og LO har gått inn for dette. Forhandlingene går dermed først og fremst ut på å finne fram til regler som innebærer delvis skjerming av uføre alderspensjonister.

I pressen er det lansert ulike teorier om hva som blir utfallet av diskusjonene. Ifølge Aftenposten vil uføre over 67 år få et årlig kontantbeløp på toppen av alderspensjonen. Inntektsgrensen heves før stønaden avkortes.

NRK har skissert en lignende løsning, og hevder regjeringen faller ned på en mellomløsning som innebærer at effekten av levealdersjusteringer blir omtrent halvparten så stor for uføre som for øvrige pensjonister.

Å bare levealdersjustere årene en uføretrygdet har vært i lønnet arbeid og skjerme resten, er en annen mulighet. Videre er det mulig å tenke seg at uføre får opparbeide seg pensjonsrettigheter i flere år enn lønnsmottakere, noe som øker pensjonskontoen som skal levealdersjusteres.

Forlik

KrFs Kjell Ingolf Ropstad har tidligere tatt til orde for et bredt politisk forlik om uførepensjonen. Han mener utsettelsen synliggjør at det er uenighet innad i regjeringen om hvilke grep man skal ta.

– Det er trist for de uføre som må vente i usikkerhet enda lenger, men dersom resultatet blir bedre enn hva uførepensjonsutvalget la opp til, kan det være verdt det, sier han.

Blant kravene fra KrF til et uføreforlik er en sterkere satsing på gradert uførepensjon og skjerming av barnetillegget i dagens ordning.

SVs sosialpolitiske talskvinne Karin Andersen mener grunnlaget for en enighet med KrF kan være til stede.

– Målet for SV er en god uføretrygd, med bra friinntektsordninger, gode barnetillegg, skjerming for levealdersjustering og sikker ordning for unge uføre. Videre er det viktig å kunne kombinere trygd og jobb, sier hun.

Andersen har tidligere slått fast overfor NTB at det er vanskeligere å tenke seg et forlik med Høyre og Frp, som hun mener tidligere har signalisert at det er uaktuelt å skjerme alderspensjonen til de uføre. (ANB-NTB)

Regjeringen skulle før jul ha lagt fram et lovforslag for Stortinget om ny uførepensjon og alderspensjon til personer som har vært uføre. Arbeidet er forsinket, først og fremst fordi det ikke er blitt enighet om hvordan de uføre skal skjermes mot levealdersjusteringer, som innebærer at opptjent pensjon deles på forventet levealder