Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

I noen hektiske dager før påske dominerte debatten om matkjedeutvalget. Det regjeringsoppnevnte utvalget så på maktforholdene i matkjedene og fant blant annet at det norske prisnivået på matvarer er betydelig høyere enn hos våre handelspartnere og at Norge i 2008 hadde det høyeste prisnivået i Europa.

Utvalget fant noen grunner til at maten i Norge er så dyr:

– Skatter og avgifter, importvern og politisk bestemte rammevilkår.

– Geografi og klima gir høyere produksjonskostnader

– Demografiske forhold som liten befolkning, spredt bosetning og store transportkostnader inn.

– Lønns- og kostnadsnivå er høyere i Norge enn i andre land.

– Men dette forklarer ikke alt, sa utvalgsleder Einar Steensnæs og pekte på at fortjenestemarginene i Norge sammenliknet med Sverige er høyere.

Utvalget konkluderte med at det er for dårlig konkurranse mellom de store kjedene. Det gjør at det er mulig å bygge opp slike gigantformuer som Reitan, familien Johansen og i sin tid Rimi-Hagen har gjort.

Høyresida i Norge priser konkurransen. Derfor er det egentlig oppsiktsvekkende at høyresida ikke kaster seg over matkjedeutvalgets konklusjoner og krever at det skapes skikkelige konkurranseforhold i matvarebransjen.

I stedet benyttet de anledningen til å gå løs på norsk landbrukspolitikk og importvernet. Sånn sett verner de om milliardærenes mulighet for å høste monopolprofitt.

Matkjedenes informasjonsstrategi har vært: Først gå løs på matkjedeutvalgets legitimitet (dette er et bestillingsverk fra Senterpartiet) og så gå løs på landbrukspolitikken og importvernet (dette er årsaken til de høye prisene). Siste trinn er å snakke om noe helt annet (hvorfor slipper ikke de små matprodusentene til i kjedenes hyller).

Nå er tida inne til å ta opp igjen ballen fra matkjedeutvalget. Hvordan få konkurransen til å fungere bedre? Eller sagt på en annen måte: Hvor er konkurransetilsynet?

*Egentlig er det feil å bruke uttrykket monopol. Det korrekte uttrykket er oligopol. Store norske leksikon forklarer oligopol slik:

oligopol – økonomi, den tilstand som hersker på et marked når den overveiende del av tilbudet kommer fra noen få store foretak. Hvert foretak må da, når det bestemmer sin egen handlemåte, f.eks. med hensyn til produktpriser, reklame o.l., ta hensyn til hvordan det venter at konkurrentene vil reagere. Setter en bedrift ned sine utsalgspriser, kan den vente at konkurrentene følger etter, slik at den bedriften som først setter ned sine priser, ikke får økt sin markedsandel. Konkurransen ved oligopol tar andre former enn priskonkurranse, f.eks. intensiv annonsering. Iblant opptrer en av bedriftene, gjerne den største, som prisleder, idet de øvrige retter sine priser etter denne.

Oligopol er en markedstype som hører til gruppen «ufullstendig konkurranse» og fremviser trekk både fra konkurransemarkedet og fra monopolet. I det økonomiske liv har oligopol kommet til å spille en betydelig rolle, fordi produksjonsmetodene i flere industrigrener gjør det nødvendig eller lønnsomt å produsere i stor skala; ofte har man da også produktdifferensiering.