John Lars Skjefte, sekretær i Banepersonalets forening Trondheim

Igjen er det tid for å uttrykke politisk vilje til å satse på jernbanen i Norge. Dette er positivt, selv om vi har hørt mye av det før. Men midt oppe i all velvilje og optimisme er det signaler som bekymrer oss som yrkesgruppe.

Uansett hvordan utviklingen blir, vil vi i Norge slite med et gammeldags, nedslitt og tungdrevet jernbanenett i mange år framover. Dette krever et desentralisert drifts- og vedlikeholdsapparat, med folk som kjenner anleggene, terrenget og ikke minst klimaet i sitt område. Denne kunnskapen tar det år å erverve seg, og den må videreføres til de yngre som kommer inn i yrket. Innenfor linjefaget er snittalderen høy, så tida er knapp. Situasjonen er ekstra alvorlig, først på grunn av en langvarig inntaksstopp, deretter det håpløse vedtaket som Bondevik 2-regjeringen gjorde i 2004, om å legge ned all egenproduksjon i Jernbaneverket. Førstnevnte holdt ungdommen unna; sistnevnte fjernet stort sett de få vi hadde. Dette gjør at behovet for rekruttering, med tilhørende opplæring og erfaringsoverføring, er blitt akutt.

I denne situasjonen er Jernbaneverket den eneste aktøren med kapasitet til å utdanne nye fagarbeidere i et antall som monner. Men for å bli fagarbeidere, må lærlingene gis mulighet til å arbeide med noe mer enn bare rene driftsoppgaver; de må også få delta i noe tyngre vedlikehold og fornyelse. Da er det høyst negativt når det sies at en enda større del av slikt arbeid skal utføres av eksterne, og gjerne av internasjonale selskaper. Folk som vurderer å begynne på en fagutdanning som banemontør, får grunn til å stille spørsmål ved framtidsutsiktene. I tillegg blir det vanskelig for oss som arbeider her i dag, å «reklamere» for faget.

Hvis norsk jernbane skal overleve, må den utvikles videre. Vi kan ikke se at dette er mulig uten å opprettholde og videreutvikle norsk jernbanekompetanse på alle nivåer. Uansett hvordan nye banestrekninger finansieres, og uansett hvem som som bygger dem, må de forvaltes, driftes og vedlikeholdes. Uansett hvordan Jernbaneverket vil bli organisert i framtida, vil dette kreve solide fagmiljøer innenfor alle jernbanefagene. I overskuelig framtid må Jernbaneverket ta ansvar for å utvikle og opprettholde slike miljøer. Hvis dette ikke blir gjort, kan det faktisk skje at norsk jernbane kveles av all den velviljen vi opplever nå!

(Innlegget sto på trykk i LO-Aktuelt nr 8/2011)