At Afghanistan-engasjementet har en høy pris vet de pårørende til de ti soldatene som hittil er blitt drept i tjeneste for Norge. Men de krevende utenlandsoperasjonene har også konsekvenser for Forsvarets aktivitetsnivå i Norge.

– De norske styrkene har løst sine oppgaver på en svært tilfredsstillende måte. Slitasjen på materiell og enkelte kategorier personell er likevel stor, heter det i Forsvarets aller første offentlige årsrapport som ble overlevert forsvarsminister Grete Faremo (Ap) fredag.

Hovedutfordringen er å opprettholde kompetanse og treningsstandard ved hjemlige avdelinger samtidig som Forsvaret er til stede i Afghanistan. Det er spesielt kompetansemiljøer som helikopter, samband, ingeniør og sanitet som sliter.

– Prioritering av styrker til internasjonale operasjoner gir utfordringer for beredsskapsstrukturen her hjemme, går det fram av årsrapporten.

– Ikke dårligere

Likevel avviser forsvarssjef Harald Sunde at Norge har et dårligere Forsvar ved at så mange ressurser er bundet opp i utenlandsoperasjoner.

– Nei, det har vi ikke. Men det er krevende å bygge opp en moderne hær samtidig som vi har et så stort volum ute av Hæren i operasjoner i Afghanistan, sier Sunde til NTB.

Han legger til at erfaringene fra operasjonene ute, i særdeleshet Afghanistan, har tilført Forsvaret ny kunnskap og kompetanse.

– Store deler av hæren har nå erfaring fra reelle kamper, påminner Sunde.

På Stortinget har ulike opposisjonspolitikere gjentatte ganger stilt spørsmål ved trenings- og øvelsesaktiviteten i Forsvaret. Også denne preges nemlig av operasjonene ute.

– Langtidsplanen la opp til høyere øvingsaktivitet i partallsår. Denne ambisjonen ble ikke nådd i 2010, står det i rapporten.

Sunde understreker at soldatene som reiser til Afghanistan og andre steder, får grundig trening på forhånd. Men det har også sin pris for hjemlig virksomhet.

– De trener i seks måneder før de reiser, er i Afghanistan i seks måneder og får velfortjent ferie og hvile når de kommer hjem. Et engasjement på 500 soldater innebærer dermed at 1.500 er tatt ut av vår egen organisasjon, sier han.

Mindreforbruk

Av rapporten går det fram at Forsvaret hadde et mindreforbruk på 541 millioner kroner i 2010, noe som utgjør vel 2 prosent av de samlede midlene som Stortinget tildeler.

– Det er ikke tilfredsstillende. Men det er bra at vi får overføre disse pengene til neste års budsjett. Tidligere førte underforbruket til en real julehandel med sløsing av offentlige midler, sier Sunde.

Forsvarssjefen er heller ikke tilfreds med forsinkelsen i leveranser av fregatter, korvetter og helikoptre, som han sier vil påvirke Sjøforsvarets evne til å være fullt ut operativ på de nye systemene innen 2012, slik planen er.

Sunde sier årsrapporten gir «et sant og helhetlig bilde» av virksomheten i 2010, men den gir ikke svar på alt.

– Den beskriver naturlig nok ikke tekniske detaljer ved våre kapasiteter, men den begrensede delen er holdt til et minimum, sier han. Sunde avviser at Forsvaret burde avsløre mer av hva de norske kampflyene gjør i Libya, slik enkelte under henvisning til Danmarks praksis har krevd.

– At vi ikke forteller om våre nøyaktige mål har med sikkerheten til våre piloter å gjøre. Vi følger NATOs prosedyrer slik de andre 17 landene i denne operasjonen gjør. Det er Danmark som er unntaket, sier han. (ANB-NTB)

Forsvarets personell talte 17.124 personer i 2010, fordelt på 2.616 kvinner og 14.508 menn. Forsvarets logistikkorganisasjon har flest ansatte (4.258), fulgt av Hæren (4.091), Luftforsvaret (2.327) og Sjøforsvaret (2.313)