Utviklingsminister Erik Solheim (SV) vil vurdere tiltak.

Uganda har mottatt rundt fem milliarder kroner i norsk bistand siden president Yoweri Museveni kom til makten i 1986.

Fredag ble to mennesker drept og over 90 såret da ugandiske sikkerhetsstyrker åpnet ild mot demonstranter, som protesterte mot pågripelsen av opposisjonslederen Kizza Besigye.

Besigye er pågrepet en rekke ganger de siste ukene, og Musevenis regime har høstet skarp kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner.

Tilbakeskritt

Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon mener Norge bør protestere mot utviklingen i Uganda ved å fryse bistanden til landet, som årlig er på over 400 millioner kroner.

– Bistandsmidlene våre skal gå til demokratibygging i Uganda. Det som skjer nå, er et tilbakeskritt for demokratiet, sier AUF-leder Eskil Pedersen.

– Museveni bryter menneskerettighetene og opposisjonelle blir fengslet uten lov og dom. Dette er totalt uakseptabelt, og AUF mener derfor Norge må fryse bistandsmidlene til Uganda, sier han.

Grov vold

AUFs søsterorganisasjon i Uganda, Young Democrats (UYD), deler dette synet.

– Opposisjonen møter grov vold og fengslinger uten lov og dom. Vi trenger internasjonalt press mot Musevenis stadig forverrende linje, sier generalsekretær Samuel Muyizzi.

Flere sentrale UYD-medlemmer sitter fengselet uten lov og dom. AUF etterlyser en klar fordømmelse fra norske myndigheter.

– Norge må fordømme regimets undertrykking mot opposisjonen, som nå kjemper for et mer demokratisk og rettferdig Uganda, sier Pedersen.

Vurderer reaksjon

– Norge vil sammen med andre giverland vurdere om det bør iverksettes reaksjoner mot Uganda, sier utviklingsminister Erik Solheim. Han betegner situasjonen i Uganda som alvorlig.

– Det er meningsløst å bruke en sånn reaksjon mot demonstranter. Dette har vår ambassadør i Uganda framført overfor myndighetene. Alle vestlige land deler den samme bekymringen, mener Solheim, som selv vil reise til Uganda i nær framtid.

Etter det NTB erfarer, kommer myndighetene ikke til å gå inn for en bistandsfrys, men finne andre reaksjonsmåter.

– Vi vil nå samordne oss med andre giverland i Uganda for å se om vi kan finne en felles respons, sier Solheim til NTB.

– Statsmann

Museveni har lenge vært norsk bistandsyndling i Afrika, selv om han tidvis har blitt kritisert, blant annet for behandlingen av homofile i Uganda.

Skepsisen økte da han i 2005 sørget for å endre loven som slo fast at presidenten bare kunne sitte i to perioder. Da hadde han alt styrt landet i nærmere 20 år.

I presidentvalget i februar i år ble han gjenvalgt med et solid flertall av stemmene, mens Kizza Besigye kom på andreplass. (ANB-NTB)