Slik sammenfatter utenriksminister Jonas Gahr Støre det store politiske dilemmaet som går på den uavklarte situasjonen for 4,6 millioner palestinske flyktninger i ulike land i Midtøsten. De fleste er avhengige av hjelp fra UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger. Og UNRWA møter stadig økende behov mens ressursene minker.

Organisasjonen fikk søkelyset mot seg i en debatt i Stortinget etter en interpellasjon fra stortingsrepresentant Håkon Haugli (Ap). Han ba om utenriksministerens vurdering av UNRWAs reformbehov og hva denne tenker om Norges muligheter til å bidra til å gi palestinske flyktninger et bedre liv.

–UNRWA gjør en viktig jobb, en jobb ingen andre kan gjøre. Fordi organisasjonen er så viktig, må den fornyes slik at den også framover kan fylle sin rolle, sa Haugli i sitt innlegg.

–Kasteballer

Etter 62 år mangler leirene fortsatt ting som permanent vann- og strømforsyning.

–Det er ille, men det er verre at flyktningene verken har realistiske utsikter til å kunne returnere til Palestina eller til å bygge en stabil fremtid i et annet land. Palestinerne har vært kasteballer mellom Israel og naboland som helst ser at de reiser så snart som mulig, framholdt Haugli.

Opprinnelig jobbet også UNRWA med gjenbosetting, men skrinla dette arbeidet, angivelig pga. motstand i vertslandene og blant flyktningene selv. Spørsmålet er hva FN skal bidra til i mellomtiden: bistand med en begrenset tidshorisont eller løsninger med en lengre tidshorisont. Etter Hauglis syn, bør det settes krav til at UNRWA gjenopptar arbeidet med gjenbosetting, gjerne i samarbeid med høykommissæren. At mange palestinske ungdommer velger å reise på egen hånd, viser vel at det er behov.

Returretten er hellig

Utenriksminister Jonas Gahr Støre viste til FNs generalforsamlings resolusjon 194 om at disse flyktningene og deres etterkommere har en rett til å returnere til sine hjem. Returretten er ett av sluttstatusspørsmålene som skal løses gjennom forhandlinger mellom Israel og palestinerne.

–Spørsmålet har stor prinsipiell betydning for palestinerne og for de arabiske landene som i dag er vertsland for disse flyktningene. Derfor er spørsmålet om integrering i vertslandene og gjenbosetting av palestinske flyktninger i tredjeland, en uaktuell problemstilling, så lenge forhandlingene om flyktningers rett til retur ikke er sluttført, slo han fast.

Ifølge utenriksministeren ser palestinske flyktninger på UNRWA som en garantist for at deres sak ikke blir glemt av det internasjonale samfunn.

Enig i reformbehov

Utenriksministeren sa seg helt enig i UNRWAs reformbehov. Man må gjøre flere ting på en gang. Effektivisering og rasjonalisering av organisasjonen er nødvendig for å styrke den administrative kapasiteten, og for å sikre mer effektiv tjenesteleveranse til flyktningene.

Kun ti land, deriblant Norge, bidrar med over 90 prosent av UNRWAs budsjetter.

–Derfor må vi få en mer jevn byrdefordeling blant giverlandene. Vi må også utvide gruppen giverland, som i dag består i hovedsak av USA, EU og vesteuropeiske land.

De arabiske landene må komme på banen, mente utenriksministeren. Den arabiske liga satte i 1987 som mål at arabiske land skulle bidra med 7,8 prosent av UNRWAs budsjetter. Men per i dag er deres andel kun 1 prosent.

Norge en støttespiller

Norge har foreslått at en større del av UNRWAs budsjett må komme fra FNs regulære budsjetter. I dag får UNRWA om lag 6 prosent av sine midler fra de regulære budsjettene. Dette er for lite og det gjør organisasjonens drift sårbar. Norge har i mange år vært en betydelig bidragsyter til UNRWA. Norge bidrar med regulær driftsstøtte - 150 millioner kroner årlig. I tillegg bidrar man med midler til nøkkelprosjekter, for eksempel etableringen av en rekke kvinnesentre i Gaza.

Dessuten har Norge, sammen med USA gitt støtte til at mer enn 200.000 barn i alle UNRWAs 228 skoler i Gaza får undervisning i FNs menneskerettighetserklæring og den historiske bakgrunnen for erklæringen.

–Denne undervisningen er enestående i den arabiske verden og en viktig motvekt til radikalisering og intoleranse. Jeg kan ikke tenke meg noe mer passende sted å undervise i menneskerettigheter enn i Gaza, sa Jonas Gahr Støre.

På dette punktet fikk utenriksministeren full støtte fra Frp-representant Morten Høglund. Han etterlyste ellers en større grad av behovsprøving av UNRWAs bistand.