– Vi skal alltid være åpne for å diskutere endringer, men frontfagmodellen har tjent samfunnet godt. Forskjellene i lønnsutvikling har vært små mellom de store forhandlingsområdene de siste fem-ti årene. Da er det ikke grunnlag for å hevde at frontfagmodellen ikke fungerer, sier LO-lederen til NTB.

– Jeg vil advare på det sterkeste mot et system som ikke tar utgangspunkt i konkurranseutsatt industri. At staten eller kommunene skulle bli frontfag, ville iallfall være helt håpløst, sier Flåthen.

Den siste tiden har flere tunge aktører kritisert ulike elementer ved det norske systemet for lønnsdannelse, der konkurranseutsatt industri setter standarden for øvrige lønnsoppgjør.

– Troverdighetsproblem

I offentlig sektor har flere av partene sagt at frontfagmodellen ikke er til å stole på fordi rammen for oppgjøret år etter år ender med å bli høyere enn forutsatt.

Derfor fremmet da også arbeidstakerorganisasjonene i stat og kommune krav om en høyere ramme enn frontfagets under forhandlingene som nettopp er avsluttet.

Tirsdag kom administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri etter. Overfor NTB slo han fast at lønnsoppgjørene de siste 15 årene har vært for dyre og at frontfagene må ta sin del av ansvaret for at rammen ble sprengt i offentlig sektor.

– Jeg har sansen for kravet om at frontfagoppgjøret må bli mer forutsigbart, men offentlig sektor må forstå at det ikke er mulig over tid å ha en lønnsutvikling som avviker fra den i konkurranseutsatt næring, sa han.

Lier-Hansen mener det på sikt være nødvendig å etablere lengre avtaleperioder med større innslag av lokale forhandlinger for å motvirke tap av arbeidsplasser.

– Vi må gå i tenkeboksen og vurdere grundig hvordan vi i framtiden skal forhandle om lønn i norsk arbeidsliv. Fra 2006 til i dag er konkurranseevnen svekket med 20 prosent. På et eller annet tidspunkt trår vi over en tålegrense, hevdet sjefen i Norsk Industri, arbeidsgiverorganisasjon for om lag 2.000 NHO-bedrifter.

– Usaklig

Flåthen mener deler av kritikken fra Lier-Hansen faller på steingrunn og kaller den usaklig. Ifølge LO-lederen er det ikke industriarbeidernes feil at rammen i frontfaget ofte ender med å bli høyere enn forutsatt når året er omme.

– Problemet er at enkelte grupper gjennomgående får en høyere lønnsvekst enn andre, hvert eneste år. Dette gjelder blant annet industrifunksjonærene og høytlønte i KS-området, sier Flåthen, som medgir at lokale forhandlinger også bidrar til at rammen øker.

– Men merlønnsveksten til industrifunksjonærene er hovedgrunnen til at rammene i offentlig sektor blir høyere. Dette skjer fordi arbeidstakerorganisasjonene i staten sammenligner seg med funksjonærene, sier han.

Rammen for årets lønnsoppgjør i privat sektor ser ut til å ligge på rundt 3,65 prosent. I stat- og kommuneoppgjørene ble fasiten henholdsvis 4 og 4,3 prosent. Det er slett ikke for mye, mener Flåthen.

– Det er selvsagt at arbeidstakerne skal ha sin del av verdiskapningen. Produktiviteten har vært veldig høy i industrien de siste årene. I 2009 var driftsmarginene i norsk industri på 4,2 prosent, mot 2,8 prosent i EU. Og fra 2000 til 2008 steg produksjonsverdien fra 494 milliarder kroner til 817 milliarder kroner, sier LO-toppen.

Han mener framtiden til norsk industri for en stor del avhenger av industriens egen evne til å utvikle og omstille seg. (ANB-NTB)