Dette var det eneste «ulydige» vedtaket under en ellers harmonisk og forutsigbar vårsamling.

Forslaget stammer fra Unge Høyre og ble overraskende vedtatt under innspurten på det tre dager lange møtet.

Partileder Erna Solberg og første nestleder Jan Tore Sanner stemte imot, men andre nestleder, den Bærum-bosatte rogalendingen Bent Høie, stemte for å fjerne kravet om skriftlig sidemål.

Under et landsmøte som hadde kompetansebygging i skolen som den ene av to hovedsaker, ble Solberg spurt om ikke dette vedtaket innebærer det stikk motsatte, nemlig nedbygging.

– Det at et flertall vil gjøre skriftlig sidemål frivillig, betyr ikke at elevene skal reservere seg mot dikt, litteratur og kunnskap om den nynorske kulturarven. Kravet om kunnskap faller ikke bort, sa partilederen.

Begge skoletrinn

Tidligere har Høyre vedtatt at skriftlig sidemål skal være frivillig i videregående, men nå gjelder det også ungdomsskolen.

Bent Høie forklarte sin stemmegivning med at elevene skal slippe å lære seg noe de selv synes de overhodet ikke får bruk for.

– Men dette signaliserer ingen nedbygging av krav til kompetanse om sidemålet, framholdt han.

Uansett krever det regjeringsmakt for å få dette gjennomført, så det kan tidligst skje i 2013. Skal Høyre innfri dette landsmøtepålegget, må partiet etter alle solemerker regjere alene sammen med Frp. Det er temmelig utelukket at KrF vil gå med på noe slikt.

Dagens rødgrønne regjering vil verken fjerne skriftlig sidemål fra videregående eller ungdomsskolen.

Blir Høyres politikk noen gang gjennomført på dette punktet, vil det trolig også få betydning for kravet til kunnskap om begge målformer som i dag stilles til ansatte i forvaltningen.

Samstemt

Det overraskende sidemålsvedtaket var det eneste som rokket ved freden på et svært samstemt landsmøte, der kvalitet i omsorgen og kunnskap i skolen var hovedsakene. Strengere krav til lærer- og sykepleierutdanning, samt tydeligere prioritering av yrkesfagene er noen av Høyres grep.

– Høyre står for velferd som virker. Det landsmøtet har vedtatt, skal bli omsatt til praktisk politikk som berører folks liv ute i kommunene. En klar prioritering av skolen og en vilje til å prøve ut nye ordninger i omsorgen er det velgerne først vil møte i kommuner som går over til Høyre-styre etter valget, lovet Solberg.

Høyre vil ha slutt på bråk og uro i klasserommet. Blant tiltakene er alle skoler skal læres opp til å håndtere nye digitale former for mobbing.

I sin omfattende resolusjon om skolen sier Høyre at det er uholdbart at mange elever får skolegang og hverdag ødelagt av mobbing. Partiet vil som en hovedregel at mobberen, og ikke offeret, må bytte skole, hvis det viser seg nødvendig.

Nei, nei gutt!

Høyre vil innføre strengere krav til orden og oppførsel, blant annet gradert karakter. Skolene skal få utvidet adgang til bortvisning og andre sanksjoner dersom elever systematisk forstyrrer undervisningen.

Høyre mener at motiverte og kompetente lærere er nøkkelen til god undervisning og faglig utbytte for elevene. Derfor skal kravene til lærerne skjerpes, særlig innen basisfagene. For å komme inn på lærerutdanningen, skal det kreves karakter 4 eller bedre i norsk, matte og engelsk.

Men kravene skal følges av en rekke tiltak innen etter- og videreutdanning. De beste lærerne skal beholdes gjennom bruk av lønn, fleksible arbeidsordninger, mentorsystemer og andre motiverende tiltak.

Et omstridt punkt er at elevene «på en hensiktsmessig måte» skal evaluere lærerne, for å gi skoleledelsen og den enkelte lærer tilbakemelding om kvaliteten på undervisninger. Men et forslag om svekket ansettelsesvern for lærere, altså at skolene skal kunne sparke dem som ikke består denne elevevalueringen, ble for drøyt for flertallet. (ANB-NTB)