Men forsvarsminister Grete Faremo (Ap) utelukker ikke at norske kampfly fortsetter bombingen også etter 24. juni.

Norge har i utgangspunktet forpliktet seg til å bidra militært i NATO-operasjonen i Libya i tre måneder. Når denne perioden er over, skal deltakelsen revurderes.

– Et eventuelt norsk bidrag vil bli et annet og mindre omfattende enn dagens bidrag, sa Faremo da hun mandag redegjorde om situasjonen i Libya i Stortinget.

SV-nestleder Bård Vegar Solhjell slår overfor NTB fast at forsvarsministeren kommer med kloke signaler. Landsstyret i partiet gikk i helgen inn for at kampflyene bør sendes hjem etter at tremånedersperioden er over. Men fullt så langt går ikke Faremo.

– Vi er opptatt av å bidra til gjennomføringen av resolusjonen også i fortsettelsen, men det er krevende for et så lite land som Norge å opprettholde et bidrag i denne størrelsen. Hva vi eventuelt kan bidra med, er for tidlig å si noe om, sier forsvarsministeren.

Faremo forventer at behovet for kampfly i en luft-til-bakke-rolle vil være mindre om seks uker enn det er i dag. Like fullt medgir hun at norske kampfly også etter 24. juni kan komme til å delta i krigen - om enn i mindre grad enn i dag.

– Det er ikke utelukket. Konklusjonen er ikke tatt, sier hun til NTB.

– Dobbeltkommunikasjon

På Stortinget er enigheten stor om det norske Libya-bidraget, men at regjeringen allerede nå varsler en nedtrapping av den militære innsatsen blir dårlig mottatt av opposisjonen.

– Regjeringen sier utviklingen på bakken avgjør vårt og NATOs bidrag. Samtidig har den tydelig forhåndskonkludert med at bidraget skal være mindre om seks uker. Det er dobbeltkommunikasjon, sier Høyres leder Erna Solberg til NTB.

– Sender vi et signal om å trekke flyene ut nå, vil det være en gavepakke til Gaddafi, sier KrFs Line Henriette Hjemdal.

Også Venstres Trine Skei Grande, Frps Morten Høglund og Høyres Ine Eriksen Søreide advarte i mandagens stortingsdebatt mot å sette en frist for nedtrapping av norsk deltakelse. Opposisjonen grep dessuten fatt i uttalelser fra SVs statssekretær Ingrid Fiskaa i Utenriksdepartementet, som mener bombingen bør avsluttes så raskt som mulig.

– Det er alvorlig at hun ikke evner å skille sine roller og bidrar til å skape tvil om hva som er Norges holdning, sa Søreide.

– Ingen tidsfrist

Også utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) redegjorde om Libya i Stortinget. Han slo fast at den Norges deltakelse ikke har noen tidsfrist.

– Det er utviklingen i Libya som først og fremst vil avgjøre hvor lenge de militære operasjonene vil pågå. Det må være bakteppet for å vurdere også Norges videre bidrag, sa Støre.

Han varslet at krigen kan vare mye lenger enn mange trodde på forhånd.

– Selv om Gaddafis styrker er vesentlig svekket, ser det ut til at ingen av partene har maktmidler til umiddelbart å vinne en militær seier, sa Støre.

Han viste til at de regimetro styrkene viser en større kampevne enn mange hadde forventet og at opposisjonsstyrkene jevnt over er dårlig organisert og utstyrt.

Til tross for økende kritikk mot NATO-operasjonene, var det ifølge Støre intet alternativ til FNs beslutning om å støtte angrep på militære mål i Libya.

– Konsekvensene av å ikke handle kunne ha blitt katastrofale for sivilbefolkningen. Hva ville alternativet ha vært, om vi ikke hadde vist handlekraft, spurte han.

289 bomber

De seks norske flyene har til nå gjennomført 315 oppdrag og sluppet 289 bomber.

– Jeg kan bekrefte at både bevegelige militære kapasiteter som stridsvogner samt faste installasjoner som kommando- og sambandssentraler, våpenlagre og luftvern er tatt ut av norske styrker, sier Faremo, som understreket at Norge har mulighet til å si nei til å delta i spesifikke oppdrag.

Merkostnadene ved det norske engasjementet i Libya er beregnet til 261 millioner kroner. Ifølge forsvarsministeren skal dette dekkes inn ved tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett. (ANB-NTB)