Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Sosial dumping rammer mange av de bransjene vi organiserer. Vi frykter at det er i ferd med å utvikle seg A- og B-lag i arbeidslivet i Norge. Dette må bekjempes, sier forbundsleder Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Tirsdag er det duket for landsmøte i det tradisjonsrike LO-forbundet som ble stiftet så langt tilbake som i 1895. Både i åpningstalen til forbundslederen, og de kommende fem dagene landsmøtet varer, er det sosial dumping og anbudspolitikk som vil være hovedtema.

Kreative omveier

Hagensen konstaterer at en del bedrifter er svært så kreative når det gjelder hvordan de skal organisere seg.

– Spesielt innen renhold dukker det opp mye rart. Her har sosial dumping vært et stort problem i mange år. En kar opprettet en bedrift som skulle organiseres som en drosjesentral, med et hundretalls enmannsbedrifter under seg. Mange av disse personene er innvandrere med dårlige språkkunnskaper både muntlig og skriftlig. Hvordan kan de da opprette og drive en bedrift, undrer Hagensen seg.

– Det er enkelt. De skriver navnet sitt på et stykke papir, og så er de bedriftseiere, sier hun tørt.

Hagensen konkluderer at bedriften på toppen her kommer seg unna både oppsigelsesvern, feriepenger og en rekke andre rettigheter i arbeidslivet.

– Noen sitter og skummer fløten, mener Hagensen.

Negativ utvikling

– Mange bedrifter jukser på arbeidstid, det jobbes mye ulovlig, og det betales ikke tarifflønn. Summen av alt dette bekymrer oss, sier forbundslederen.

– Hva må til for å komme denne utviklingen til livs?

– Det første vi må gjøre, er å begynne med det offentlige, som tross alt forvalter våre skattepenger. Offentlig sektor kan ikke fortsette å kjøpe tjenester fra bedrifter som dumper lønninger og praktiserer ulovlig arbeidstid, sier Hagensen.

Det jobbes med å få til en offentlig godkjenningsordning for renholdsbedrifter, og også allmenngjøring av tariffavtaler i bransjen.

– Så må vi gå inn i de andre bransjene også, varsler Hagensen.

– Godkjenningsordning, allmenngjøring, ordning med ID-kort og innføring av regionale verneombud er tiltak som i sum vil hjelpe, mener hun.

Arbeidsmandsforbundet mente at i underkant av 2.000 renholdsbedrifter var for mye i 1997. I dag er tallet langt over 6.000.

– Det er lønna til de ansatte det konkurreres på, avrunder Hagensen. (ANB)