Kledd i grønt, Irlands nasjonalfarge, kom dronning Elizabeth II tirsdag i følge med ektemann prins Philip til den irske hovedstaden Dublin. Det er første gang siden Irlands uavhengighet i 1922 at en britisk monark besøker det irske øyriket.

Besøket, som skal vare i fire dager, har medført de strengeste sikkerhetstiltakene noensinne i Irland. 10.000 soldater er utplassert i gatene, og både irsk og britisk politi har pågrepet personer de frykter kunne skape problemer.

Et hundretall demonstranter ropte slagord og brente et britisk flagg i Dublin i protest mot statsbesøket.

Dronningen besøkte blant annet minneparken for dem som falt i kampen for irsk uavhengighet, en symbolsk viktig markering. I den ene enden av parken prøvde rundt 60 demonstranter å presse seg forbi politisperringene.

De viftet med bannerne til flere republikanske organisasjoner, blant dem Sinn Féin, og brente et britisk flagg.

Bombefunn

Bare timer før dronningen landet på en flyplass utenfor Dublin, ble det funnet en bombe noen mil fra hovedstaden. Bomben ble funnet i en koffert i bagasjerommet på en buss og ble uskadeliggjort av hæren.

Like etterpå kom det meldinger om at enda en mistenkelig gjenstand var funnet i Nord-Dublin. Det ble imidlertid raskt klart at det var falsk alarm, og at det ikke dreide seg om en bombe.

– Det er ikke bra. De drar oss tilbake til den mørke middelalder. Det er noen mennesker i Irland som må komme over hele Englands-greia. De er naboene våre, sier 34 år gamle Tom O'Neill i Dublin om bombefunnet.

Følsomt besøk

Dronningens besøk er følsomt for mange irer etter de mange tiårene med blodig og bitter strid mellom irske republikanere og britiske myndigheter.

Politiet har fryktet at gruppen som kaller seg Real IRA, utbrytere fra den irske republikanske hær (IRA), vil forsøke å gjennomføre et angrep. Gruppen sto bak drapet på en katolsk politimann i forrige måned.

Sinn Féin-leder og republikaner Gerry Adams kaller dronningbesøket forhastet og ufølsomt.

Andre mener visitten er et viktig og avsluttende ledd i arbeidet med å legge fortiden bak seg. Britenes statsminister David Cameron beklaget i fjor offentlig at sivile ble drept under Bloody Sunday i Nord-Irland i 1972.

Tette bånd

Britene og irene har tette kulturelle bånd, og Storbritannia er Irlands viktigste handelspartner. Irlands statsminister Enda Kelly mener britene og irene nå kan legge «år med splittelse» bak seg.

– Ordet historisk brukes med rette på dette besøket. Det er den siste biten i puslespillet som langsomt er satt sammen over de siste 10 til 15 årene, sier historiker Diarmaid Ferriter ved universitetet i Dublin.

81 prosent av irene sier i en meningsmåling at de støtter besøket. (ANB-NTB)