Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Det er naturligvis aldri morsomt å bli utkonkurrert av svensker. At den borgerlige regjeringen som har rasert deler av den svenske velferdsstaten, nå kan glede seg over en fjerdeplass på verdens konkurransekraftindeks for 2011, er det derimot liten grunn til å misunne svenskene. Hovedårsakene til Norges plassering på en 13. plass er i all hovedsak at vi har en rødgrønn regjering som ikke har svekket arbeidstakernes rettigheter slik svenske arbeidere har opplevd.

Det er den sveitsiske handelshøyskolen IMDs World Competitiveness Yearbook 2011, som har rangert konkurranseevnen til 59 land. På en delt førsteplass finner vi Hong Kong og USA, med Singapore som en god nummer tre. På bunnen av lista er Venezuela. Visedirektør Suzanne Rosselet i IMD sier til Dagens Næringsliv at en høy lønnsvekst, et komplisert skattesystem med høye skatter, et lite fleksibelt arbeidsmarked, lite nytenkning og en mer lukket økonomi er økonomenes forklaringer på hvorfor Norge faller fra en 9. plass. På oversikten over effektivitet i offentlig sektor, faller Norge fra en 7. plass til en 11. plass. Visedirektøren peker på at den svenske regjeringen har kuttet offentlig utgifter og effektivisert offentlig sektor.

IMDs oversikt er ikke den eneste som sammenligner lands konkurranseevne. World Economic Forum har også sin langt mer omfattende årlige rapport hvor Norge i 2010-2011-oversikten er på en 14. plass av 139 land. Her topper Sveits, med Sverige på en andreplass og Sinagpore på tredje. I begge undersøkelsene trekkes skatt, offentlig byråkrati og strenge reguleringer av arbeidslivet fram som årsaker til svekket norsk konkurranseevne. I indeksen til The World Economic Forum er det mengden av reguleringer som slår mest negativt ut. Det offentlige byråkratiet fungerer bra med stor grad av åpenhet.

Det oppsiktsvekkende sett med markedsblikk er at oversiktene også har til felles at de nordiske landene befinner seg blant topp femten. Den nordiske modellen framstår slik sett som svært konkurransedyktig, til tross for et høyt skattenivå, gode lønns- og arbeidsvilkår og en stor offentlig sektor. Vi klarer å kombinere høy velferd og solid konkurransekraft.

Er det derimot et mål i større grad å tilfredsstille økonomenes våte markedsdrømmer er oppskriften enkel: Store kutt i offentlig sektor; lønnsfrys, en dramatisk svekkelse av arbeidsmiljøloven og tariffavtaler, kombinert med skattekutt vil ganske raskt flytte oss noen plasser høyere på lista. Det vil neppe bidra til et bedre arbeidsliv eller øke folks velferd og livskvalitet, men kanskje kan vi slå svenskene.

Samtidig er det all grunn til å granske slike undersøkelser for å finne gode innspill som ikke vil svekke den norske velferdsstaten, men som kan bidra til levedyktige konkurranseutsatte arbeidsplasser. Flere år med sterk lønnsutvikling er en utfordring hvis produktiviteten ikke holder tritt. Infrastrukturen – spesielt veg og jernbane, trekkes fram som konkurransehemmende. Forskning og utvikling er en velkjent utfordring. Og det er i alles interesse at offentlig sektor fungerer så effektivt som mulig.

Men er det noe disse internasjonale undersøkelsene virkelig dokumenterer, så er det at Norge er blant verdens mest konkurransedyktige land.