– Vi har store ambisjoner når det gjelder forskning på barnehager. Vårt mål er rett og slett å bli verdensledende på dette området, sier Kristin Halvorsen til NTB.

I dag utgjør forskning på barnehager og barnehagebarns hverdag bare 13 prosent av den totale forskningen på utdanning. Det ønsker Kristin Halvorsen å gjøre noe med.

– Det er når vi er minst, at vi formes mest. Derfor er det viktig å sette inn innsatsen så tidlig som mulig. Vi vet at barnehager har en stor betydning når det gjelder forberedelser til skolegang, og ikke minst for å lære hvordan vi omgås hverandre i samfunnet. Utenlandsk forskning viser også at barnehager med god kvalitet, gir en ekstra stor effekt, derfor er det viktig å forske mer på dette, sier Halvorsen.

– En vei å gå

Kunnskapsdepartementet bevilger nå 20 millioner kroner til et større tverrfaglig forskningsprosjekt som skal se på hva som er god kvalitet i barnehagene.

– Vi mangler fremdeles kunnskap om hvilken organisering av barnehagene og hvilken utdanningsideologi som best understøtter barnas læring, sier Halvorsen, som ønsker seg en virkelighetsnær forskning som foreldre og ansatte føler de har nytte av.

– Vi satser hardt på dette. I 2007 var barnehageforskningen det feltet som fikk minst midler. I 2009 var det blitt det tredje største. Men vi har fremdeles en vei å gå, sier Halvorsen.

Stortingsmelding

Hun varsler samtidig at Kunnskapsdepartementet vil legge fram en egen stortingsmelding om kvalitet i barnehagene mot slutten av neste år.

– Dette gjør vi for å sette et mål vi kan strekke oss etter for hva som er en god barnehage, sier Halvorsen.

Stortingsmeldingen vil trolig i stor grad bygge på forslagene og konklusjonene til det regjeringsnedsatte Øie-utvalget, som skal gjennomgå og vurdere behovet for endringer i barnehagelovverket.

Nordisk modell

Kristin Halvorsen innledet torsdag under den nordiske barnehagekonferansen «Nordic Early Childhood Education and Care - Effects and Challenges - Research, Practice and Policy-making», som samlet barnehageforskere fra hele Norden.

– Den nordiske barnehagemodellen skiller seg en del fra de fleste land, og den vekker stadig mer interesse, sier statsråden.

Hun mener hovedforskjellen ligger i at de nordiske barnehagene baserer seg på læring gjennom lek og trivsel, mens barnehagene i de fleste andre land er mer skoleforberedende.

– Det betyr ikke at det er noe mindre læring i nordiske barnehager, sier Halvorsen. (ANB-NTB