Under filmfestivalen i Cannes, der glamourmodeller og andre håpefulle wanna-be-stars, kappes om fotografenes gunst, er det filmregissøren Lars von Trier som har skapt de feteste mediaoppslagene. Det er ikke første gangen den rufsete dansken tukler det til for seg selv. Men etter pressekonferansen sist onsdag om sin nye film «Melancholia» fikk festivalledelsen nok. Hans klønete og særdeles lite morsomme Hitler-sympati førte til inndragelse av akkrediteringen. Den kjente regissøren måtte pent finne seg i bli plassert utenfor festivalområdet. Der furtet han som en liten gutt, uten å skjønne helt hva som foregikk rundt ham.

– Familien og venner er de eneste som støtter meg, sier han selv. Han føler seg nok utstøtt av fiffen i filmbyen, og det gjør jo naturligvis vondt. Stakkars danske, det blir ingen flere fester på ham på en stund.

Skuespiller Stellan Skaarsgaard «tordner» i VG over utestengelsen av von Trier og kaller den en skam for Cannes-festivalen. Selv om den omstridte danske regissøren har tysk avstamning, må jo alle skjønne at von Trier ikke er nazist, mener Skaarsgaard.

Trolig har franskmennene ekstra grunn til å reagere sterkt på mer eller mindre utilslørte nazi-sympatier. Helt opp til våre dager har Frankrikes opptreden under den andre verdenskrig vært nasjonens kollektive dårlige samvittighet. Under den tyske okkupasjonen var Frankrike delt. I nord styrte tyskerne helt og fullt. I sør var det franskmennene selv som styrte i full samforståelse med de tyske okkupasjonsmyndighetene. Uttrykket «kollaboratør» er fransk og et skjellordsord på linje med det norske «quisling». Og franske myndigheter var svært entusiastiske til å sende jøder med tog til Tyskland og Polen hvor gasskamrene og krematorieovnene var i drift døgnet rundt i de nazistiske utryddelsesleirene.

Derfor bør man trå varsomt når det gjelder å spøke med nazismen på fransk jord. Det har tydeligvis gått den danske regissøren hus forbi. I VG poserer han med knyttet neve med ordet «FUCK» tatovert på fingrene.

Filmen «Melancholia» er en såkalt dommedagsfilm. Det er imidlertid liten grunn til å frykte dommedag for von Trier. Han har fått den oppmerksomheten han trenger, og vil for alltid bli husket, om enn ikke bare for sine filmer.

Kanskje kan vi lære noe av von Trier. Om du ikke skulle få nok oppmerksomhet fra omverdenen, er det bare å dra en von Trier.

God mandag!