– Vi føler oss overstyrt av skoleeiere som vil ha kjappe resultater, sier lærer Anne Jørgensen i Oslo.

Nasjonale prøver. Pisa-tester. Statlige kartleggingsprøver. Osloprøver. Norske elever kartlegges og testes som aldri før.

– Har mistet troen

Nå mener et solid flertall lærere at testingen har tatt overhånd i norsk skole. En undersøkelse utført av Respons for Utdanningsforbundet viser at 66 prosent av lærerne og 40 prosent av rektorene i norsk skole, mener fokus på resultatene i de nasjonale prøvene i for stor grad styrer lærernes og skolenes prioriteringer.

– Prøvene er ment som et middel for å hjelpe elevene, men middelet har i økende grad blitt målet. Alt fokus er på resultatene, ikke på utviklingen til den enkelte elev. Det gjør at lærerne har begynt å miste troen på disse testene, sier Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, til NTB.

56 prosent av lærerne svarer at de ikke er enige i at testene bidrar til å øke elevenes motivasjon, og 43 prosent mener økt prestasjonspress er en viktig årsak til at motivasjonen faller hos elevene.

Oslo-kritikk

Utdanningsforbundet er spesielt bekymret for utviklingen i Oslo.

– Ingen andre kommuner driver en så stor grad av kartlegging og testing som Oslo, og ingen andre steder blir resultatene brukt mer politisk enn i Oslo, mener Handal.

Handal viser til at 17 barneskoler i Groruddalen i januar i år fikk beskjed fra sin områdedirektør om å bruke våren til å forberede 7. klassingene på de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk til høsten. Denne skolekretsen, som har en stor andel tospråklige elever, har skåret langt dårligere enn de fem andre skolekretsene i Oslo på de nasjonale prøvene de siste årene.

Kontaktlærer Anne Jørgensen i 7. klasse ved Stig barneskole i Groruddalen sier lærerne på skolen føler seg overstyrt av etaten.

– Vi hadde lagt planer og opplegg som fulgte elevens progresjon. Alt dette måtte legges bort. Hele våren har elevene sittet og terpet på gamle oppgaver. Undervisningen har blitt svært ensformig, og vi ser at det har gått ut over deres motivasjon, sier Jørgensen.

Hun sier lærerne opplever at langsiktig jobbing med elevene blir nedprioritert til fordel for raske resultater som skal kunne avleses allerede på neste års statistikk.

Avviser kritikken

Områdedirektør for groruddalskolene, Bjørn Indrelid, sier han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen.

– Jeg har aldri pålagt lærerne å gå bort fra sine planer eller å bruke våren til å øve på gamle prøvesett, men det er alle læreres ansvar å trene elevene i lesing og regning. Alle skolelederne i området har på bakgrunn av fjorårets kritiske resultater vært enige i at elevene må trene mer på de grunnleggende ferdighetene i alle fag og være forberedt på å kunne gjennomføre prøvesituasjonen de vil møte til høsten, sier Indrelid.

Han sier at han så langt bare har fått positive reaksjoner på tiltakene fra andre lærere, skoleledere og foreldre.

Skyts mot Høyre

Utdanningsforbundet mener Høyre i Oslo, som styrer osloskolen, har latt det gå ideologisk prestisje i spørsmålet om testing av elvene, og er bekymret over signaler om at flere andre kommuner nå ønsker å følge Oslos modell.

Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H) avviser kritikken.

– Vi er ikke opptatt av raske resultater, eller styrer etter enkeltresultater. Vi er opptatt av tidsserier og i hvilken retning utviklingen går, sier Ødegaard.

Han sier han ikke ser noe galt i at elevene setter av et halvår til å terpe på de kommende nasjonale prøvene til høsten.

– Det må da være greit at elevene bruker tid på å trene på lesing, regning og grunnleggende ferdigheter. Idrettsfolk trener vel også før de skal på banen, og det man trener på, blir man jo god i, sier Ødegaard.

Han peker på at elevene i osloskolen både gjør det bedre enn landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene, og at de også skårer høyest når det gjelder trivsel og motivasjon, ifølge vårens elevundersøkelse. (ANB-NTB)

I løpet av grunnskolen må alle elever gjennom en rekke tester i tillegg til vanlige eksamener og prøver: