Per Ove Løkvik, EL og IT Forbundet

Det er trolig Arbeidsgiverforeningens målsetning nummer én og få LO med på det.

Det vil i så fall være det sikreste skrittet for undergraving av våre tariffavtaler!

Det er mye som kan forutsies, og her er det en av de tingene. Arbeidsgiverne ønsker seg fullmakter til å redusere lønnskostnadene. Minstelønn vil medføre at arbeidstakere med tariffavtale blir sakt opp, eller fjernet på annen måte, for så å bli erstattet med nye arbeidstakere som vil bli tvunget til å godta minstelønnssatsene - og intet annet! Når man står uten arbeid så godtar man det meste.

Vi vil over tid tape våre tariffavtaler og retten til lokale forhandlinger gjennom at arbeidsgiverne peker på at de følger minstelønnsavtalen.

Forsøket på og innført minstelønn skjer under dekke av at det vil ivareta arbeidstakere fra å bli utsatt for sosial dumping!

Det motsatte vil trolig hende om arbeidsgiverne får det verktøyet de ønsker seg. De vil bringe store deler av sin arbeidstokk ned på minstelønn. Det vil ta noen år før det er på plass, fordi det må gjøres i det stille, og utføres med kløkt!

I dag vil ikke yngre arbeidstaker organisere seg fordi de ikke ser resultater av medlemskap på kort sikt. I vår nåværende verden er ikke langsiktighet det som blir verdsatt. Det å betale sin kontingent for goder som ligger ti år fram i tid er ikke så fristende. Men det er det budskapet LO må få fram at man investerer i sin egen framtid. Da er minstelønn ikke veien å gå!

Tenk tanken selv som arbeidsgiver for hundre personer - som hadde tariffestet timelønn på 150 kroner.

LO godtar å innføre en norsk minstelønn på 120 kroner, en differanse på 30 kroner.

1 700 arbeidstimer per år per arbeidstaker x 100 = 170 000 timer x.30 kroner = 5,1 millioner i lønnsbesparelse!

Ingen av oss som har arbeidet med tariffavtaler vil tro at ikke arbeidsgiverne vil sette opp dette regnestykket, men da i lukkede rom hvor LO ikke når inn.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr.10-2011)