Dumskap satt i system
Tenk deg at Vålerenga bestemmer seg for å konkurranseutsette hele spillerstallen for å spare penger.
sym@lomedia.no
Anbudet blir vunnet av et femtedivisjonslag. De spiller fotball og fyller slik sett kravspesifikasjonene som ikke nevner kvalitet eller kompetanse. Selv om noen vil hevde at nivået ikke vil bli synlig svekket, mener nok de fleste at tanken er idiotisk og latterlig. Like fullt skjer dette hele tiden i norsk arbeidsliv. Og for å gjøre bildet enda mer idiotisk så blir klubbene ikke kvitt sine gamle eliteseriespillere. De får riktig nok ikke lov til å spille fotball, men blir overført til Vålerengas hockey- eller håndballag.
I høyresidens mørkeblå utstillingsvindu Oslo, utspilles det nå en slik tragikomedie. Bystyret har vedtatt å konkurranseutsette og privatisere friluftsetatens driftsavdeling. 89 gartnere, maskinførere, trepleiere og spesialarbeidere er dermed blitt overtallige. Deres unike grøntfaglige kompetanse raseres med et pennestrøk, med en dramatisk konsekvens for byens parker, strender, grøntområder og fritidsanlegg. I tillegg er det råtten personalpolitikk og en respektløs behandling av mennesker. Og det er vanskelig å forstå at det er penger å spare med mindre man aksepterer femtedivisjonsstandard på hovedstadens friluftstilbud.
Men Høyre og Fremskrittspartiet er ikke alene om å sette dumskapen i system. Anbud brukes flittig over hele landet innenfor det meste av arbeidslivet. Og ofte befinner det seg en kommunal eller statlig virksomhet som oppdragsgiver. De ser like kynisk på sluttsummen som alle andre. Jo billigere, desto bedre. Og ingen ser ut til å forstå at kvalitet i blant koster litt mer. For ikke å snakke om at anbudsprosesser også har en pris i seg selv.
Med mindre det etableres et privat monopol som fort kan bli svært så kostbart for samfunnet, vil det selskapet som vinner anbudskonkurransen oppleve at de før eller siden selv vil bli skviset, til fordel for noen som vil utføre jobben med enda færre ansatte som tjener enda dårligere. Og igjen forsvinner kunnskap bygget på år med erfaring.
Vi har sett tydelige resultater av en slik politikk innenfor vei og jernbane. Men mangel på kompetanse og ressurser får enda mer dramatiske konsekvenser når det er snakk om barnevern, helse- og omsorgssektoren. Et fotballag som rykker ned kan kjempe seg tilbake. For et ødelagt menneske er veien mye lengre.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr.10-2011)
