Odd Holtenes Andreassen

Men hvorfor da bruke den overskriften som er valgt? Simpelthen fordi vitenskap betraktes som en så spesiell praksis, som en slags «hjelpefunksjon» til hva vi vil kalle «hverdagspraksis». Vi tenker antakelig ikke på at all vitenskap er utviklet fra denne «hverdagspraksis» for å løse hverdagens problemer. Dette forteller også at vitenskap fremdeles er så fremmed overfor menneskets hverdagslige liv at vi ikke forstår at den – vitenskapen – egentlig er vår egen praksis. Vår egen praksis drevet fram av menneskene selv for å løse de spørsmål som oppstår i kraft av våre liv – individuelt, men først og fremst kollektivt.

Likesom menneskets praksisområder har utviklet seg fra de første skritt mennesket gjorde som menneske, så har også vitenskapen blitt mangfoldig og etter hvert blitt menneskets viktigste hjelper i dets praksis.

Derfor kan vi i dag snakke om en flerhet av vitenskaper som mennesket i dag trenger for å orientere seg i en verden – en praksis – som ser ut til å bli stadig vanskeligere å håndtere. For min egen del har jeg vært opptatt først og fremst av hva jeg vil kalle «den marxistiske vitenskap». Kanskje vi kan kalle det en «skole» eller en «retning» som har samfunnet som sitt viktigste forskningsområde.

Hver vitenskap vil utvikle metoder som den vil nytte i sitt arbeid. Marxismens metode er først og fremst den dialektiske og siden marxismen arbeider med samfunnet, vil den ut fra Marx egen tenkning kalles materialistisk. Det vil si den materialistiske dialektikk. Jeg undres om mine lesere har hørt om dette?

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 10-2011)