Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Men det ligger an til kamp om barnetillegget.

– Den nye uføreordningen vil sikre økonomisk trygghet for dem som ikke kan jobbe, bedre mulighet til å kombinere uføretrygd og arbeid og god alderspensjon også til uføre. Vi ønsker at færre skal bli uføre, og at det skal bli lettere å bruke den arbeidsevnen den enkelte har, sa statsminister Jens Stoltenberg da han fredag la fram den nye uføreordningen.

Harde tak

Det har vært harde tak i både regjeringen og fagbevegelsen om den nye uføreordningen, som skulle vært lagt fram for mange måneder siden. LO har gått på et tap i forhold til kravet om at uføres alderspensjon skulle skjermes helt fra levealdersjustering. Men LO-leder Roar Flåthen sier til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) at han har god sans for helheten i ordningen, samt at nivået på uføretrygden sikres.

Kampen om barnetillegget er heller ikke over. Saken skal vurderes i lys av Brochmann-utvalgets innstilling.

Det er meningen at reglene for ny uføretrygd og ny alderspensjon til uføre skal tre i kraft i 2015. Dagens uføre vil ifølge Stoltenberg i mindre grad påvirkes av reformen.

– Forslaget sikrer de fleste en uføretrygd på nivå med dagens regler eller bedre. Dessuten blir det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid. Uføre sikres i tillegg en god alderspensjon, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm om ordningen.

Mange nyordninger

Uføretrygden for nye uføre skal ligge på 66 prosent av tidligere inntekt. Dette er noe høyere enn gjennomsnittlig ytelse i dag.

Uføretrygden skal skattlegges som lønn. For dagens uføre øker brutto utbetalt uføretrygd for å kompensere for dette.

I dag beregnes uførepensjon på samme måte som alderspensjon. Den nye uføretrygden skal beregnes på grunnlag av inntekten de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppstod.

Det etableres en ny ordning som vil gjøre det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid, særlig for de med varierende arbeidsevne. I den nye ordningen vil det ifølge Jens Stoltenberg «alltid lønne seg å arbeide mer». Uføretrygden vil justeres når arbeidsinntekten øker. Justeringen slår inn når arbeidsinntekten blir høyere enn 31.700 kroner (0,4G). For dagens uføre vil denne beløpsgrensen fra innføringen av ny ordning og fram til 2019 være på 60.000 kroner. Systemet med revurdering av uføregraden dersom arbeidsinntekten går over 1G og ett års ventetid før nye uføre kan prøve seg i arbeidslivet, faller bort.

Dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres, men innretningen av tillegget vil vurderes på nytt i tilknytning til behandlingen av Brochmann-utvalgets innstilling og i lys av Fordelingsutvalget innstilling.

Overgang til alderspensjon for de som omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden, skjer ved 67 år. Pensjonsopptjening gis til 62 år, som for ny AFP i privat sektor.

Skjermes delvis

Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering fra 2011. Skjermingen utgjør 0,25 prosentpoeng per nytt årskull. Dette er en midlertidig ordning som vil gjelde for uføre født i årene 1944-1951, det vi si uføre som blir alderspensjonister i perioden 2011-2018. I lys av arbeidsføres tilpasning de nærmeste årene skal det i 2018 vurderes om, og eventuelt hvordan, en konkret skjermingsordning bør utformes.

Regjeringen lover å følge opp uførereformen med en forsterket arbeidslinje. Bruken av arbeidsmarkedstiltak, praktisering av regelverket i stønadsordningene, legens og Arbeids- og velferdsetatens rolle i uføresaker skal gjennomgås for å øke fokuset på aktivitet og arbeid. (ANB)

Regjeringen foreslår en rekke endringer i uførepensjonen og alderspensjonen til uføre for å få ordningene til å harmonere med pensjonsreformen som ble innført ved nyttår.