Full fjærfeforvirring skaper ny usikkerhet
Det blir likevel ikke noe nytt kyllingslakteri i Rissa i Sør-Trøndelag. Dermed gjenoppstår Nortura Elverum som fugl Fønix fra asken.
jo.hestnes@lomedia.no
I hele 2010 ventet flere hundre arbeidstakere ansatt i Norturas fjærfedivisjon i spenning på at styret skulle avgjøre skjebnen til arbeidsplassen deres. Vedtaket ville få store konsekvenser for ansatte ved anleggene på Hærland, Elverum og i Rakkestad. Saken ble utsatt flere ganger i påvente av at beslutningsgrunnlaget skulle bli godt nok. Så i februar i år falt endelig dommen: Nortura Elverum skulle legges ned til nyttår. Hjørnesteinsbedriften med 155 arbeidsplasser ville forsvinne i hedmarkskommunen, hvor det er få arbeidsplasser fra før.
Stor var fortvilelsen i Elverum, desto lettere i Rakkestad og på Hærland i Østfold. Men de som trolig jublet aller mest var lokalpolitikere og innbyggere i Rissa kommune. Her ble det vedtatt å bygge et helt nytt kyllingslakteri med 65 arbeidsplasser. Dette ville bety mye i en liten kommune, som tidligere mistet storfeslakteriet med 35 arbeidsplasser.
Vel tre måneder etter er alt snudd på hodet. Styreleder i Nortura, Sveinung Svebestad, uttaler i en pressemelding at «løsningen som ble valgt viser seg dessverre ikke å gi den effektiviteten og økonomiske lønnsomheten vi la til grunn.» Styrelederen finner grunn til å ta selvkritikk og beklager sterkt at snuoperasjonen vil skape usikkerhet hos mange medarbeidere og eiere. Samtidig varsler selskapet en ny utredning for framtidig løsning for hvitt kjøtt. Den skal være klar i løpet av høsten.
Nylig måtte konsernsjefen i Nortura gå på dagen. Årsaken var det elendige økonomiske resultatet. Rotet rundt fremtidig fjærfestruktur i selskapet er med på å forsterke inntrykket av et selskap uten styring. Nortura er ingen hvem som helst i norsk sammenheng. Det er landets største leverandør av hvitt og rødt kjøtt, foruten egg og eggprodukter. Selskapet er eid av 17 800 bønder og har fabrikker fordelt på 15 fylker med 5 800 årsverk.
Kjøttsamvirket er tuftet på de beste demokratiske tradisjoner. I NNN-sammenheng blir Nortura ofte fremhevet som noe å strekke seg etter når det gjelder å ta vare på de ansatte. Den såkalte «Gardermo-avtalen» omfatter alle i selskapet som blir berørt av omstilling og er uten tvil blant de beste i norsk sammenheng. Likevel går mye veldig galt.
Nortura har mye å bevise overfor eiere og ansatte. Økonomien er nødt til å bedre seg og den prosessen som har vært ført rundt slakteristrukturen på hvitt kjøtt kan selskapet umulig være seg bekjent av.
De ansatte i Nortura er blant landets mest lojale arbeidstakere. Det bondeeide kjøttsamvirket bør passe seg vel for ikke å skusle bort den kapitalen som kompetansen blant lojale ansatte utgjør.
