JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mer byråkrati i kommunene

Det kommunale byråkratiet har økt med over seks milliarder kroner siden den rødgrønne regjeringen tok over i 2005.

kjell.werner@anb.no

– Alle lurer på hvor det blir av pengene. Litt av svaret er at de forsvinner i byråkrati, sier Høyre-nestleder Jan Tore Sanner til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Seks milliarder kroner tilsvarer beløpet som kommunene tar inn i eiendomsskatt, poengterer Sanner.

23 milliarder

Han viser til et ferskt svar fra finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) hvor det går fram at det gikk med 16,4 milliarder kroner til overordnet kommunalt byråkrati i 2005. Disse utgiftene lå på 22,8 milliarder i fjor.

– Under Bondevik II-regjeringen flatet kommunesektorens administrasjonsutgifter ut og gikk litt ned på slutten, sier stortingsrepresentanten fra Høyre.

Sanner mener at det er lokalpolitikerne selv som må ta hovedansvar for pengebruken i kommunene, men han hevder også at regjeringen har en viss skyld ut fra signaler som sendes.

Lovet fest

– Som kommunalminister var Erna Solberg opptatt av å få fram at kommunene måtte belage seg på noen tøffe år. Det første de rødgrønne gjorde da de kom i regjeringskontorene var å tillyse fest i kommune-Norge. Resultatet har blitt at man nå lokalt i mange kommuner har måttet skrape tallerkenen etter festen, sier Sanner.

– Hva bør gjøres for å stoppe veksten i kommunenes administrasjonsutgifter?

– Det er viktig å ha offentlighet rundt ressursene som brukes på administrasjon. Videre må vi fjerne statlige pålegg i form av rundskriv, planer og retningslinjer som fører til at kommunene må bruke enda mer ressurser på å flytte papir. De rødgrønne har skapt for store forventinger i kommunene ved å gi inntrykk av at det ikke skulle stå på penger, sier Sanner.

Ren administrasjon

Statistikken fra finansministeren stammer fra kommunenes rapportering til Statistisk sentralbyrå. Tallene forteller om kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til sentraladministrasjon og politisk styring. Her inngår ikke administrasjon direkte knyttet til den enkelte tjeneste. Det betyr for eksempel av utgifter til rektorer ved skoler ikke er medregnet.

Landets kommuner brukte i fjor 19,9 milliarder kroner på sentral administrasjon, mens fylkeskommunene administrerte for 3 milliarder kroner.

For stor økning

Arbeiderpartiets kommunalpolitiske talskvinne, Ingalill Olsen, er lite fornøyd med tallene.

– Dette ser umiddelbart mye ut. Økningen i administrasjonsutgifter de siste årene er større enn den burde være, sier Olsen. Hun har ikke noen forklaring på stående fot.

– Dette er vi nødt til å se nærmere på og sjekke ut, sier Ap-talskvinnen på Stortinget. (ANB)

.

Annonse
Annonse