Som øverste ansvarlig for både barnevern og integrering i Norge, har barne-, likestillings- og integreringsminister Audun Lysbakken fått en vanskelig sak i fanget denne våren.

Flere innvandrermiljøer, med det somaliske miljøet i front, har den siste tiden rettet sterk kritikk mot barnevernet, som de hevder tar deres barn på bakgrunn av fordommer og språklige og kulturelt baserte misforståelser. I de fleste sakene er vold mot barna og/eller psykiske lidelser hos foreldrene oppgitt som grunn fra barnevernet.

Barn med innvandrerbakgrunn er i dag overrepresentert i barnevernssaker.

Audun Lysbakken sier han er veldig opptatt av å bedre dialogen med innvandrermiljøene.

– Vi jobber med å øke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet og å ansette flere barnevernsarbeidere med flerkulturell bakgrunn. Det er åpenbart at dette er noe vi må prioritere høyt i årene som kommer, sier Lysbakken til NTB.

God nok i Afrika

Forskere trekker fram flere årsaker til at innvandrerbarn er overrepresentert i barnevernet. «Kulturelle misforståelser» og ulik forståelse og fortolkninger av hva som representerer god omsorg, er én faktor, viser flere studier. Generell fattigdomsproblematikk og belastninger ved det å ha vært flyktninger, er andre forklaringer.

Chiku Ali, spesialkonsulent i flyktningseksjonen i Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Bergen, kjenner til en rekke eksempler der hun mener barna er tatt fra afrikanske mødre fordi barnevernet har vurdert mødrenes omsorg som for dårlig gjennom sine «norske briller».

– I Afrika er det for eksempel ikke vanlig at foreldrene hele tiden forteller barna at de er glad i dem. Det er også mer vanlig å la barna gråte uten å med en gang ile til dem, noe som barnevernet i Norge har reagert på. Man må forstå dette i en kulturell kontekst. Mødre i Afrika har det ofte svært stressende, de skal finne vann og mat til mange barn og har ikke tid til å bry seg om bagateller. Men det betyr ikke at de ikke elsker sine barn, eller ikke klarer å ta vare på dem på en god måte, sier Ali, som selv kom til Norge fra Tanzania for 26 år siden.

En autoritær oppdragerstil, der det er uhørt at barna skal si imot sine foreldre, og aksept for bruk av klapsing og lette slag er også langt mer vanlig i mange afrikanske land.

– Er det et dilemma, Audun Lysbakken, at disse foreldrene anses som gode nok i Afrika, men ikke i Norge?

– Jeg synes det hadde vært et enda større dilemma om vi hadde operert med ett sett av regler for etnisk norske barn, og ett sett av regler for innvandrerbarn, sier Lysbakken.

– Selv om for eksempel klapsing og slag er vanlig i barneoppdragelsen i noen land, så er det like ulovlig å ta i bruk mot barn av annen etnisk opprinnelse enn norsk som mot etnisk norske barn. Dette er et område hvor folk som kommer til Norge må tilpasse seg våre lover, sier han.

Nulltoleranse

– Foreldre som er nye i Norge trenger tid og hjelp til å endre seg. Dette skjer ikke over natten, det er en prosess og det må settes inn tiltak for å hjelpe familien uten å ta barna, mener Ali.

Hun mener den informasjonen og hjelpen innvandrerfamilier får når de kommer til Norge er altfor dårlig.

– Vi må lage et program som gir disse familiene hjelp over en lengre periode, sier hun.

Hun støttes av styreleder i den somaliske organisasjonen InterSom, Hassan Ali Omar, og Naima Abdirahman, styreleder i Somalisk familievernforening. De to har engasjert seg sterkt i en rekke barnevernssaker der somaliske barn er tatt fra sine foreldre.

Omar sier han er opptatt av at det somaliske miljøet selv skal bidra til positive løsninger. Organisasjonene vil fremover holde møter for somaliere hvor de forteller om hvilke lover og regler som gjelder for barneoppdragelse. I flere kommuner er det opprettet meklere som skal bistå somaliske familier i deres kontakt med barnevernet.

Audun Lysbakken er glad for engasjement fra innvandrermiljøene, men avviser at det er mulig å gi noen foreldre mer tid til å omstille seg i tilfeller der barn blir utsatt for vold.

– Når det gjelder vold i barneoppdragelsen er det intet slingringsmonn uansett kulturbakgrunn, understreker han. (ANB-NTB)