Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

Det er knapt arbeidsplasser til fiskeren, og i hvert fall ikke fangstmannen. I overgangen til dagens arbeidsliv har vi stort sett mistet dem på veien. Vi står igjen med «kunnskapsarbeideren» i «kompetansesamfunnet». De trøblete K-ordene.

Med et stort frafall fra videregående opplæring er det betimelig å spørre: Er nødvendigvis mer og høyere utdanning løsningen for alle? Må alle bli «master-i-ett-eller-annet»? Og er det plass til alle mastergradene i arbeidslivet?

Vi trenger fortsatt en stor andel ufaglærte, men det synes ikke å være alternativet for norsk ungdom. Vi importerer i stedet for ufaglært arbeidskraft, mens «våre egne» om så havner i uføre.

Det er akkurat som det er en slags oppfatning om at unge minst må gjennomføre videregående opplæring. Men ikke alle fikser det. Frafallet fra videregående er stort. Og sannsynligheten for at disse ungdommene, flest gutter, faller utenfor arbeidslivet er også høy. Det koster samfunnet milliardbeløp.

Kostnaden for enkeltmennesket kan ikke måles i kroner og øre.

«Når alle de andre forstår og du er den eneste som ikke gjør det, så føler du deg liten».

Jeg hørte nylig stipendiat Anita Oxaas Karlsen på Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, fortelle fra møter med unge gutter som hadde falt utenfor skole og arbeidsliv, men hun fortalte også hva de mente skulle til for å lykkes.

Med tilholdssted i Trondheim anbefalte Oxaas Karlsen litt tabloid Nils Arne Eggens «godfot»-teori. Å gi unge en følelse av mestring er nyttig i flere sammenhenger enn på fotballbanen.

Oxaas Karlsen var en av flere innledere under sesjonen som handlet om hvordan sikre inkludering av unge i arbeidslivet under konferansen «Sykefravær og uførhet i Norden. Velferdsordninger under press?». Konferansen ble nylig arrangert av Program for forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet, Norges forskningsråd.

Forskerne bør lyttes til, i sin kritikk og forslag til tiltak:

– Tidlige tiltak. For å kunne gjøre noe med skolefrafall må tiltakene settes i gang tidlig, før frafallet begynner. Snuoperasjonen må begynne før fylte 20 år. Etter det er det vanskelig.

– Hvor ble det av helsesøstrene? Skolehelsetjenesten? Den er nedbygd og lite tverrfaglig.

– Gi unge mer praksis. Mindre teori.

– Arbeidsgivere må sikre at det er praksisplasser/arbeidstreningstiltak. Men NB: Uten reelle jobbmuligheter i enden kan slike tiltak virke mot sin hensikt.

– Etterlyser tverrfaglighet, tverretatlighet og igjen: mestring.

Et klart, godt råd kom fra forsker Nina Jentoft på Agderforskning:

- Vi må ha mot til å pøse inn penger tidligere.

Også professor Hugo Westerlund, Stressforskningsinstitutet, Stockholms universitet, serverte oss noe å tenke på:

Kanskje er ikke nødvendigvis mer utdanning løsningen? Verken for unge selv eller for arbeidsmarkedet.

Kanskje må ikke alle gå den lange utdanningsløypa? Kanskje er det er greit at noen gjør det unna relativt raskt og kommer seg ut i jobb? Kanskje er det til og med greit at noen blir «bare» ufaglærte? Det er behov for dem ogso.