Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Før helga frikjente Gjenopptakelseskommisjonen det hemmeligste politiet. I en gjennomarbeidet kjennelse gikk kommisjonen igjennom det som fantes av bevis. Overbevisende konkludere den med at bevisene som ble lagt fram for retten da Treholdt ble dømt, ikke var forfalsket.

Tirsdag kom kjennelsen fra Stortingets organ for overvåking av de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget) i Treholt-saken. Med bakgrunn i opplysningene som kom fram i boka «Forfalskningen» har utvalget tatt initiativ til å gå daværende Politiets Overvåkingstjenestes (POT) metoder nøyere etter i sømmene. Og konklusjonen var klar: POT har brutt loven.

For oss som fulgte prosessen fra Lund-kommisjonen og framover, kom ikke dette som noen overraskelse. Lund-kommisjonen stemplet flere sider av POTs virksomhet som ulovlig. De som fikk det største erstatningsbeløpene i «Lund-prosessen», var familien til den tidligere partiformannen i SF, Knut Løfsnes. Gjennom flere år var de utsatt for ulovlig telefon avlytting. Det som ble sett på som det groveste forholdet, var romavlytting. Innsynsutvalget som utbetalte erstatningen, så på dette som et svært grovt overgrep mot familien.

Reglene for romavlytting var uendret i 1983, da Treholts leilighet ble ransaket og overvåket. Disse reglene ble ikke endret før etter at Al Quaida-terroristene 11. september 2011, klarte å få Vesten til å kaste alle prinsipper over bord.

Men i 1983 var romavlytting og ikke minst videoovervåking av private soverom et soleklart brudd på norsk lov. Det er derfor hevet over tvil at Treholts sønn og daværende kone, har krav på betydelig erstatning.

Situasjon etter EOS-utvalget og Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelser er at det er ugjendrivelig bevist at bevisene er falske, mens måten de er skaffet på var ulovlig.

Gjenopptakelseskommisjonen drøfter ikke lovligheten av måten bevisene i Treholt-saken er samlet. Dette har etter det jeg kan se, heller ikke Treholts advokat krevd.

Det er underlig at to offentlige organ jobber parallelt med samme sak uten at de tilsynelatende har samarbeidet. Det også er underlig at Gjenopptakelseskommisjonen ikke har vurdert lovligheten av POTs metoder.

Den ballen som tilsynelatende var lagt død fredag, spretter opp igjen. Spørsmålet blir, skal det være lovlig å bruke bevis som er innsamlet på ulovlig vis i retten?

Inntil nylig var jeg overbevist om at retten ville avvise ulovlige bevis. Men i midten av mai fattet Høyesterett en kjennelse om at data fra en elektronisk kjørebok, kunne føres som bevis i en oppsigelsessak, til tross for at arbeidsgiver hadde brutt personopplysningsloven.

Her trengs det en avklaring.