AvTrine Lise Sundnes, LOs førstesekretær

ILO er FNs organisasjon for arbeidslivet, etablert for å bedre levekår, arbeidsforhold og muligheter for arbeidere verden over. ILO baserer sitt arbeid på vedtak av internasjonale konvensjoner og anbefalinger. Organisasjonen driver også globalt bistandsarbeid med faglig samarbeid og kunnskapsoverføring, for å bistå medlemslandene med å slutte seg til, gjennomføre og håndheve de internasjonale konvensjonene og anbefalingene.

Dette bidrar til styrket arbeidsvern, sosiale rettigheter, demokratisering, sysselsetting og bekjempelse av fattigdom.

ILOs overordnede målsetning er: Å arbeide for sosial rettferdighet gjennom anstendig arbeid.

The «Global Job Pact» ble vedtatt under arbeidskonferansen i 2009. Den er et verktøy til bruk i medlemslandene for å holde fokus på sysselsetting og sosial beskyttelse for å komme ut av den globale krisen.

«Å bygge ei framtid med anstendig arbeid» er overskriften for ILOs arbeidskonferanse 2011 som er nummer 100 i rekken.

Et av de faste punktene på ILO-konferansen er gjennomgang av rapporten om oppfølgning av ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen. I år vil den globale rapporten omhandle avskaffelse av forskjellsbehandling i arbeid og sysselsetting. I tillegg skal minstestandarder for trygderettigheter, arbeidsmarkedsadministrasjon og Arbeidstilsyn diskuteres.

Fra arbeidstakersiden vil det i år være spesielt fokus på kinesisk fagbevegelse (ACFTU) og deres ønske om å bli representert i ILOs styre. ACFTUs tilknytning til det kommunistiske partiet i Kina samt manglende oppbakking av ILOs kjernekonvensjoner var årsaken til at ITUC (Internasjonal Faglig Samorganisasjon) ikke støttet ACFTUs ønske om styreplass i 2008, men aksepterte at ACFTU fikk en vara-representant.

Samtidig ble det avtalt at ITUC og ACFTU i valgperioden skulle igangsette flere tiltak som ville bli avgjørende om kinesernes ønske om en styreplass i 2011 ville bli oppfylt. ITUC har nylig sendt ut en liste med forslag til 13 styrerepresentanter og der er Kina ført opp. En styreplass til Kina er omdiskutert og ITUC har bedt om synspunkter fra medlemsorganisasjonene. Dette blir nok diskutert grundig under årets konferanse.

Den saken det er knyttet mest spenning og forventning til i år er om arbeidsforholdene til såkalte Domestic Workers (arbeidere i private hjem, for eksempel hushjelper). Dette er en arbeidstakergruppe som ofte blir utnyttet på det groveste og som har få rettigheter som kan beskytte dem mot utnyttelse. I Norge betrakter mange au pairer som det samme som hushjelper, bare billigere.

Familier som trenger dagmamma eller hushjelp må ansette arbeidskraft med anstendige lønns- og arbeidsvilkår, framfor å utnytte folk fra andre land som kommer hit på kulturutvekslingsprogrammer som au pairer!

Første runde om en konvensjon for Domestic Workers ble forhandlet på Arbeidskonferansen i 2010. Det ble da besluttet å utarbeide en konvensjon støttet av en rekommandasjon. Det foreligger forhandlede tekster som basis for årets forhandlinger hvor det skal settes endelig punktum.

Konvensjonen går i korte trekk ut på å sikre en rekke minimumsrettigheter til en stor gruppe arbeidstakere i private hjem. Dette vil anslagsvis få betydning for mellom 100 og 200 millioner mennesker på verdensbasis, og hvor langt de fleste arbeider i andre land og i andre deler av verden enn de opprinnelig kommer fra. Arbeidet med en konvensjon for denne gruppen er et instrument som skal gjøre uformelt arbeid til regulert arbeid.

I Norge er arbeidsgiversiden uenig i deler av den framforhandlede teksten som de mener er for vidtrekkende og for detaljert. Den norske regjeringen er positiv til en konvensjon støttet av en rekommandasjon og i hovedsak også i den foreslåtte teksten, men mener at enkelte tekster er for detaljerte. Regjeringen vil arbeide for at teksten blir mer generell.

Der kreves 2/3 flertall blant regjeringene for å få vedtatt konvensjonen, og de siste meldingene fra ITUC er at det ser lovende ut. ITUC oppfordrer imidlertid medlemsorganisasjonene til å påvirke sine regjeringer til en positiv innstilling til en konvensjon for Domestic Workers, noe vi selvfølgelig vil være med å bidra til.

De viktigste temaene for arbeidstakersiden blir å få til god tekst på temaene som ble forhandlet om i fjor:

– Kjempe for at det skal være en konvensjon støttet av en rekommandasjon.

– Det må gå klart fram at retten til privatliv både gjelder arbeidsgiver og arbeidstaker som lever i husstanden.

– Omfang- og unntaksbestemmelsene

– Arbeidstid og fritid (ukentlig, årlig ferie)

– Formidlingsbyråer

– Muligheter for tilsyn på arbeidsplassen. LO har her foreslått å bruke samme tekst som i rekommandasjonen for hjemmearbeid.

Som et fast punkt på konferansens dagsorden samles Applikasjonskomitéen hvert år for å gjennomgå mottatte rapporter om ratifisering av ILO-konvensjoner og brudd på disse.

Komiteen vil bruke den første uken til å drøfte utredningen om sosial sikkerhet. Denne skal drøftes i to komiteer som må samkjøre sine synspunkter. 4. juni skal ledelsene i de to komiteene møtes for å komme fram til felles anbefalinger.

Applikasjonskomitéen behandler hvert år 25 individuelle saker på landnivå og utvelgelse av sakene skjer etter forhandlinger mellom arbeidslivets parter. Applikasjonskomiteen starter mandag 6. juni med å behandle de landene som har de mest alvorlige bruddene på faglige rettigheter. De landene dette gjelder er følgende: Aserbadjan, (Konvensjon 138 om minstealder), Hvitrussland (Konvensjon 98 og retten til organisering og kollektive forhandlinger), Den demokratiske republikken Kongo (Konvensjon 29 om tvangsarbeid), Guatemala (Konvenjon 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten), Malaysia (Konvensjon 19 om lik behandling ved kompensasjon ved ulykker) og Uzbekistan (Konvensjon 182 om de verste formene for barnearbeid).

Det blir altså hektiske junidager i Genéve. Du kan holde deg orientert på www.ilo.org men også på http://trinelisesundnes.blogspot.com/, der jeg vil legge ut korte oppdateringer fra de viktigste hendelsene.