Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Fire hundre tillitsvalgte fra forbundene i LO Kommune var i går samlet til valgkampverksted i Folkets Hus i Oslo. Det var et imponerende opplegg som både skulle skolere og engasjere. Forhåpentligvis overlever entusiasmen en velfortjent sommerferie. For det er liten tvil om at de rødgrønne partiene trenger all den drahjelpen de kan for å hindre at kommunenorge blir enda blåere enn det allerede er. Den største utfordringen blir å få LO Kommunes 400 000 fagorganiserte til å bruke stemmeretten. Klarer man det vil mye være gjort.

Fagforbundets leder Jan Davidsen er i sitt ess når han entrer talerstolen for å oppildne sine tilhørere. Det er all grunn til å lytte når han beskriver norsk arbeidsliv som klassedelt. Og at vi står overfor en strid mellom folkemakt og kapitalmakt; hvor de multinasjonale selskapene er den store fienden. Det blir ikke plass til forbehold og nyanser når det dreier seg om valgkamp. Spørsmålet er om folk utenfor Folkets Hus kjenner seg igjen i beskrivelsene?

Samtidig med valgverkstedet til LO Kommune presenterte Fafo tall som viser at norske kommuner langt fra har kastet seg i fanget på fienden, de multinasjonale selskapene. Bare tre prosent av landets pleie- og omsorgsinstitusjoner eies av kommersielle aktører. Og forskerne tror ikke at vi står overfor noen syndeflod. Tvert i mot viser undersøkelser at norske kommunepolitikere er langt mer restriktive enn sine nordiske kolleger.

Det er naturligvis gledelige tall for de av oss som mener at kommunale tjenester ikke skal drives ut fra profittmotiver, enten det dreier seg om barnehager, skoler, kollektivtransport, idrettsanlegg eller helse- og omsorgstilbud. Og det er all grunn til å bruke de skremmende eksemplene på rovdrift som er avslørt den siste tiden for alt det er verdt; Adecco sier alt. For det er liten tvil om at blå-styrte kommuner som Oslo er de som i sterkest grad tar i bruk kommersielle aktører og har konkurranseutsetting som en del av sin ideologiske plattform.

Men det betyr dessverre ikke at de røde arbeidsgiverne som så mange drømmer om, er synonymt med en ideell verden sett med fagbevegelsens øyne. Det er heller ikke slik at offentlige arbeidsgivere – enten det er i stat eller kommune – framstår som bedre arbeidsgivere for sine ansatte enn mange private, eller går i front når det gjelder inkludering, faste ansettelser, hele stillinger eller ved å si nei til bruk av anbud.

Dette er ingen hemmelighet. Ute i kommunene er utfordringene stort sett de samme og det er et mangfold av fargerike politiske allianser som styrer. Lokale saker og enkeltpersoner kan være avgjørende for hvilken stemmeseddel man velger. Det betyr ikke at LO Kommunes valgverksted er lite viktig. Tvert i mot er det ute i kommunene at valget vil bli avgjort. Noen steder, spesielt i de store byene, kan Davidsens budskap bli lyttet til. Men de fleste stedene vil det være argumentene til den lokale tillitsvalgte som vinner fram. Og få kjenner Norge som de tillitsvalgte i forbundene til LO Kommune. Men også de må opp av sofaen!