Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Vi hadde kun penger å forholde oss til. Det var ingen vanskeligheter som skulle diskuteres. Og forventningene var lave. Det gjorde forhandlingene enkle i år, mener Tone Rønoldtangen.

LO Stats leder konstaterer at gjennomføringen av forhandlingene foregikk på en helt annen måte enn i fjor. Da var det både vanskeligheter og forventninger å forholde seg til.

Likelønnskommisjonene mente at staten måtte inn med midler ut over frontfaget. Og regjeringserklæringen fra Soria Moria ble tolket dit hen at regjeringen var villig til å følge dette opp.

Det skapte forventninger.

– Disse forventningene tok vi ikke med oss inn i årets oppgjør. I stedet er det flere av partene som har forholdt seg til at det er en finanskrise i resten av Europa, og er blitt mer ansvarlige.

Som sagt, vi satte oss til bordet med små forventninger, sier Rønoldtangen.

Dialog

Rønoldtangen påpeker at det foran årets oppgjør var stor vilje til å bli enige uten mekling.

– Det er blitt sagt foran tidligere oppgjør også. Men jeg tror en av forskjellene denne gangen var at alle var enige om det. Allerede før vi satte oss ned avtalte vi at vi skulle bruke tre dager på dette oppgjøret. Når alle var enige om det, lå det i kortene at vi skulle klare det. Samtidig kan en slik strategi gjøre at det raskere blir brudd. Det ble det ikke denne gangen, sier Rønoldtangen.

LO Stat-lederen trekker fram et moment til som var med på å gjøre forhandlingene smidigere; en god dialog.

– Jeg føler at lyttet til hverandre. Ikke bare snakket. I forhandlinger må alle få litt, samtidig som man må gi slipp på noe. Dette kom tydelig fram under forhandlingene denne gangen.

Moderasjon

Før årets oppgjør var det enighet blant de fleste partene i arbeidslivet om at det måtte vises moderasjon. I staten endte oppgjøret på like i underkant av fire prosent. Et godt oppgjør vil mange si. Moderat fastholder Rønoldtangen.

– Hva som er moderat kommer an på den økonomiske situasjonen. Det er ikke så enkelt som å se på et prosenttall. Det som er godt et år kan være dårlig et annet. Mye av årets oppgjør er spist opp av overhenget fra i fjor. I år har vi ikke delt ut så mye penger. Derfor er det et moderat oppgjør – eller mer presist; et ansvarlig oppgjør, fastslår Rønoldtangen.

Frontfaget

Hun er mer spent på om andre deler av arbeidslivet holder seg innenfor det hun anser som ansvarlige rammer. Vil rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), kommende vår, vise at frontfaget ble på det de var enige om?

– Jeg hører til dem som ikke ser noe alternativ til frontfaget. Samtidig er det et problem at frontfaget blir enige om en ramme, men bryter den gang på gang etter at de andre er ferdigforhandlet. Når industrien selv uthuler systemet blir det et problem. Jeg støtter systemet. Men vi kan ikke se på at funksjonærene i industrien drar fra arbeiderne lønnsmessig. Det er funksjonærene i industrien de ansatte i offentlig sektor sammenlikner seg med, konstaterer Rønoldtangen.

Hun poengterer at det er funksjonærgruppen offentlig sektor konkurrerer om når det gjelder arbeidskraft og kompetanse.

– Derfor må lønningene i staten være konkurransedyktige. Det er lenge siden staten hadde mye bedre ordninger enn industrien. Nå er det stort sett lønnen som er forskjellig, sier Rønoldtangen.

Gi og ta

Selv om LO Stat er opptatt av at lønnsnivået til funksjonærene i industrien, glemmer de ikke de lavtlønnede. Selv om det blir stadig færre uten høyskole- eller universitetsutdannelse i staten, er de med lave lønninger en prioritert gruppe i forhandlingene.

– Vi er de eneste som har et lavlønnsfokus. Selv om de fleste av denne gruppen i staten er outsourcet, er vi opptatt av at de som er igjen skal ha sin rettmessige del av det vi forhandler om, fastslår LO Stats forhandlingsleder.

SAMLESIDE: Spekter-oppgjøret 2011