Den nye straffen har fått betegnelsen «ungdomsstraff».

Regjeringen fremmet fredag forslag om endringer i flere lover for å bedre unge forbryteres rettsstilling ved pågripelse, varetektsfengsling, fastsettelse av tilpasset straffereaksjon og under straffegjennomføringen.

I tillegg foreslår regjeringen flere andre satsingstiltak for å tilfredsstille kravene i Barnekonvensjonen om at fengsel for barn og unge kun skal brukes i helt spesielle saker når alle andre alternativer er funnet utilstrekkelige.

– Vi må unngå at de blir yrkesforbrytere. I stedet for fengsel skal kriminelle ungdommer få tett oppfølging for å hindre at de begår ny kriminalitet, sier justisminister Knut Storberget (Ap) om bakgrunnen for den nye ungdomssatsingen.

Friomsorgen positiv, men ...

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) liker forslaget om ungdomsstraff, men er betenkt over at konfliktrådene involveres.

Forbundet er enig i at et slikt nytt straffealternativ kan medføre at færre barn havner i fengsel, men er usikker på om ansvaret for gjennomføring av straff bør overføres til konfliktrådene.

– Dette kan føre til at konfliktrådene omdefineres til å være en del av samfunnets straffeapparat. Dette kan være uheldig for konfliktrådenes øvrige virksomhet som en upartisk aktør for konfliktløsning, sier forbundsleder Geir Bjørkli i en pressemelding.

Tett oppfølging

I stedet for fengsel skal unge kriminelle følges tett i inntil tre år. De må stille i møter med ofre, foreldre, politi og hjelpeapparat.

– Det er 20 år siden sist det ble innført en helt ny straffereaksjon, og det er noe vi veldig sjelden gjør i Norge. Det skal være en reaksjon overfor unge lovbrytere mellom 15 og 18, som skal ende med en ungdomsplan fulgt opp gjennom en avtale med hjelpeapparatet, sier justisministeren.

– Det virker ikke rehabiliterende på ungdommer å være innesperret sammen med tungt kriminelle voksne. Tvert imot kan det fungere som forbryterskole. Det viktigste for unge lovbrytere er at det kommer en rask, resolutt og riktig reaksjon, sier Storberget.

Stormøte

Den nye ungdomsstraffen, som idømmes av domstolen, innebærer at domfelte skal gjennom et ungdomsstormøte tilrettelagt av en ungdomskoordinator som er tilknyttet konfliktrådet.

Deltakerne i stormøtet er de parter som er berørt av saken - fornærmede, domfelte og deres verger, og instanser som kan bidra med tiltak. Det kan dreie seg om kriminalomsorg, politi, barnevern, skole, frivillige organisasjoner og lokale klubber.

Sammen skal de utarbeide en ungdomsplan og det skal utpekes et ungdomsteam som følger opp barnet i gjennomføring av planen, som vil vare fra seks måneder til to, maksimalt tre år.

Barnevernet sentralt

I tillegg til ungdomsstraff foreslår regjeringen flere tiltak for å unngå at unge blir satt på glattcelle. Hvert år settes minst 100 ungdommer i fengsel og minst 1.000 i politiarrest eller glattcelle her i landet.

Blant andre tiltak står barneverntjenesten sentralt. Barnevernet vil få plikt til å møte i fengslingsmøter og også få en viktig rolle i gjennomføringen av ungdomsstraff og under soning i ungdomsenhetene.

Regjeringen planlegger egne ungdomsenheter med til sammen ti plasser ved Bergen og Oslo fengsel. Der vil unge domfelte bli avsondret fra resten av fengselet og få tett oppfølging av kvalifisert personell. Disse plassene vil bli brukt i de fleste tilfellene der alternativ til fengsel ikke er aktuelt. Foreløpig er det som et prøveprosjekt etablert fire plasser i Bergen. (ANB-NTB)