Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

– Jeg er glad for at Kari Gjesteby (riksmeklingsmann, journ.anm.) ikke lenger blir en mann, slik jeg selv var i to år som nestformann i Arbeidsretten, sier statsråd Hanne Bjurstrøm (Ap).

«Riksmeklingsmann» blir til «riksmekler». Forslaget gjelder også titlene formann og nestformann i Arbeidsretten, som nå foreslås omdøpt til leder og nestleder.

– Nå endrer vi hele Arbeidstvistloven, for å få en god og modernisert lovgivning knyttet til arbeidstvister. Det var en gammel lov, som var moden for revisjon. I forbindelse med dette var det naturlig å se på disse betegnelsene. Vi kan ikke etter mitt syn lage en ny lov og fortsette med den type titler, sier Bjurstrøm til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Helsesøster og lensmann

– Hva med andre titler, som sivilombudsmann, lensmann, helsesøster og jordmor, for å nevne noen?

– De andre posisjonene ligger ikke under mitt departement, men i prinsippet bør man ha kjønnsnøytrale betegnelser, sier Bjurstrøm.

Hun trekker frem yrkestittelen helsesøster og rekruttering blant menn som et eksempel.

– Tittelen helsesøster og lignende kan bidra til at man får hovedsakelig kvinner som søkere. Vi kommer til å trenge arbeidskraft innen pleie og omsorg fremover, og vi trenger både kvinner og menn. Så skulle jeg startet et sted, skulle det være innen den sektoren, sier Bjurstrøm.

Ut med kjønnsstereotype titler

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik har lenge vært opptatt av kjønnsnøytrale titler. Hun mener det nå går sakte, men sikkert fremover. Hun er glad for regjeringens forslag.

– Jeg er veldig fornøyd med dette, og jeg synes det er fint at man gjør dette på slike tydelige posisjoner som har så mye makt og myndighet. Jeg håper dette kan inspirere til at vi nå kan gjøre oss ferdig med de kjønnsstereotype titlene hvor makt og myndighet er knyttet til mannstitler og omsorg er knyttet til kvinnetitler, sier Ørstavik til ANB.

– Tror du dette er et signal om at mer er i gjære?

– Det er det, og så kan folk si «spiller dette noen rolle?», men det gjør det. Dette er en viktig symbolsk handling som sier noe om at de klassiske mannsbastionene nå også begynner å erobres av kvinner, og det er viktig for oss alle at vi fordeler makt og innflytelse i samfunnet mer mellom kjønnene, sier Ørstavik.

Lov fra 1927

Arbeidstvistloven gir regler om tariffavtalers form, innhold og rettsvirkninger, og den inneholder regler for løsning av både interessetvister og rettstvister, blant annet bestemmelser om Arbeidsretten og meklingsinstitusjonen. Regjeringens forslag vil erstatte dagens lov som er fra 1927.

Dersom den nye arbeidstvistloven blir vedtatt av Stortinget i høst vil den kunne tre i kraft fra nyttår. (ANB)