Hver sommer samler statsministeren til pressekonferanse for å oppsummere den politiske situasjonen. Blant dette halvårets viktigste saker har vært vikarer og bemanningsbyråer. Det brydde ikke statsminister Stoltenberg seg noe om.

For tredje år på rad stilte jeg Stoltenberg spørsmål om vikarer. De to tidligere årene har jeg stilt spørsmål om vikarbyrådirektivet. Begge årene har han svart at dette vet jeg ikke noe om, så jeg vil ikke uttale meg.

I år stilte jeg spørsmål om han var bekymret for veksten i bemanningsbransjen, om dette var en bransje som regjeringen ønsker skal hindre vokser.

Årsaken til at jeg spurte statsministeren om akkurat det, var at Hanne Bjurstrøm på møte med bemanningsbransjen 7. juni klart uttrykte både overfor bransjen og i intervjuet jeg hadde med henne etterpå, at dette var en bransje som hun ikke ønsket skulle vokse.

Stoltenbergs svar var annerledes:

– Det er ikke sånn at bemanningsbransjen i seg selv er noe vi kan være i mot. Vi er i mot arbeidsplasser der det er dårlige lønns- og arbeidsvilkår.

Det er med andre ord ganske godt dokumentert at Stoltenberg ikke er opptatt av vikarer og ikke ser veksten i bemanningsbransjen som noe problem.

Det er også interessant å legge merke til at Bjurstrøm og Stoltenberg ikke er enige om dette spørsmålet.

Fra LO-hold har jeg fått positive tilbakemeldinger på Bjurstrøms uttalelser. De vil antagelig bli tilsvarende skuffet over Stoltenbergs uttalelser.

Hovedprinsippet i norsk arbeidsliv skal være faste ansettelser. Det er det i hvert fall enighet om på papiret.

Bemanningsbyråene er den viktigste organiserte kraften mot dette prinsippet. Det finnes selvfølgelig mange arbeidsgivere som ansetter folk på korte kontrakter og på midlertidige oppdrag, men bemanningsbransjen har gjort det til sin forretningsidé å bryte ned stillingsvernet. Det gjør den bransjen spesiell.

Dette har Bjurstrøm skjønt.

Dette har ikke Stolenberg forstått. Derfor svarer han som han gjør. Hans gjennomgående (over tre år) totale manglende interesse for vikarer, vikarbruk og bemanningsbyråer er urovekkende. Det er urovekkende fordi det avslører manglende forståelse for at hvilke mekanismer i arbeidslivet som fører til sosial dumping og som er en trussel mot et anstendig arbeidsliv.