MARI VALEN HØIHJELLE

– Urfolks rettigheter står sterkt på papiret, men det virker ikke som om det er politisk vilje til å ta hensyn til dette i praksis. Det sier reineier Karen Anette Anti-Oskal til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Hun får støtte av Kristina J. Eira, styremedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

– Med så høy rovviltbestand og så høye tapsnivå som reindriftsnæringa har opplevd de siste årene, kan det ikke råde noen tvil om at dagens rovviltforvaltning er i strid med folkerettens forpliktelser, sier Eira, som synes det nye rovdyrforliket er bekymringsverdig med tanke på ei bærekraftig framtid for reindriftsnæringa.

Politisk motvilje

16. juni i år inngikk alle partiene på Stortinget det nye rovdyrforliket, som erstatter rovdyrpolitikken som har blitt ført siden 2004.

– Forliket er ikke for oss som må leve med konsekvensene av rovdyra. Det bærer preg av at politikerne nekter å ta inn over seg den alvorlige situasjonen reindriftsnæringa befinner seg i, mener Anti-Oskal, som også er landsstyremedlem i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.

I det nye forliket opprettholdes dagens bestandsmål for gaupe og jerv. Ifølge Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det nettopp gaupe og jerv som antas å stå bak mesteparten av tapene av tamrein.

– At politikerne ikke en gang har vært villige til å se på bestandsmålene for gaupe og jerv på nytt, er nærmest en provokasjon. Det gjør at reindriftsnæringa fortsatt vil befinne seg i en meget vanskelig situasjon i tida framover, spår Anti-Oskal.

Reineiere på norsk og svensk side har lenge slitt med store rovdyrtap, og i fjor varslet den anerkjente professoren Öje Danell kollaps i næringa.

Tall fra DN viser at det i siste reindriftsår totalt ble søkt om erstatning for ca 66 000 dyr i Norge. Det ble utbetalt erstatning for ca 19 000 tamrein.

– Betimelig spørsmål

Den norske stat har forpliktet seg til flere internasjonale konvensjoner. Én av dem er FN-konvensjonen for sivile og politiske rettigheter, som blant annet sikrer samenes rett til å utøve en næring som er sentral for deres kultur.

På den andre siden har Norge forpliktet seg til å ha levedyktige bestander av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn gjennom Bern-konvensjonen om biologisk mangfold.

– Men hvis det er motstrid mellom Bern og FN-konvensjonen for sivile og politiske rettigheter, har sistnevnte forrang, sier Jon Gauslaa, jurist og leder i Finnmarkskommisjonen.

Men han er forsiktig med å slå fast at norsk rovdyrpolitikk er et brudd på folkeretten.

– Hvilke konsekvenser forliket har for reindriftsnæringa vil først vise seg om noen år, men det kan absolutt være et betimelig spørsmål å stille, sier han.

Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet mener norsk rovdyrpolitikk er i samsvar med det som kreves av folkeretten.

– Norge har en politikk der vi følger opp internasjonale forpliktelser, og vi legger til rette for å ivareta aktiv reindrift som samisk kulturbærer. Her er det viktig å se alle tiltak i en sammenheng, sier Sørensen. (ANB)