Tri Nguyen Dinh (LO-Aktuelt)

Høyre og FrP har som mål å konkurranseutsette flere offentlige tjenester i norske kommuner. Det ble igjen bekreftet da finansbyråd i Oslo, Kristin Vinje (Høyre) og Christian Tybring-Gjedde, leder i Oslo FrP forsvarte anbudspolitikken i Aftenposten 28. juni. Dermed vil høstens lokalvalg ha stor betydning for hvor mye konkurranseutsetting det blir i kommune-Norge de neste fire åra.

Men hva er egentlig galt med konkurranseutsetting? Er det noe å være redd for?

Ja. Aftenposten reportasje fra 27. juni fortalte om hjelpepleier Lise Been og bussjåfør Yngve Dyrø som taper, eller risikerer å tape, henholdsvis 1,1 million og hundretusener i pensjon når virksomheten de jobber i konkurranseutsettes og overføres fra offentlig til kommersiell styring. At kostnader kuttes går altså ut over noen. De ansatte. Og dersom de ansattes arbeidsvilkår blir betydelig dårligere vil jeg også tro at tjenesten svekkes, noe som går ut over brukeren.

– De gruppene som anbudsutsettes, er de som jobber i tunge yrker og har større risiko for å bli uføre. Samtidig er det disse som får kuttet sine uføreordninger og blir utsatt for sosial dumping. Det er umoralsk og rått, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen til Aftenposten.

Kommunen sparer altså litt, på bekostning av de ansatte og et dårligere produkt.

Når noen skal drive tjenester på vegne av kommunen, bør utgangspunktet være lønn og pensjon i tråd med hovedtariffavtalen. Hvis så er tilfelle vil ikke kommunen spare noe på konkurranseutsetting da lønn og pensjonskostnader er hovedutgiftene.

Martin Kolberg avviser ikke konkurranseutsetting, men vil at arbeidsfolk skal være sikret samme nivå på pensjonen som før konkurranseutsetting. Det samme mener UNIO-leder Anders Folkestad.

SVs Bård Vegar Solhjell sier det på en enklere måte; det enkleste og raskeste er at kommunene unnlater å konkurranseutsette sykehjem og andre tjenester til kommersielle aktører.

Konklusjonen må bli: Ikke stem på partier som vil konkurranseutsette våre offentlige tjenester.