Morten Hansen (Aktuell)

Jeg snakker ikke om at Jernbaneverket/NSB (dere får velge hvem harmen skal gå ut over denne gangen) stenger Oslo Sentralbanestasjon i seks uker.

Bruker man 40 uker av året på å klage på norsk togdrift, må man akseptere at de som sysler med sånt tar brukerne på alvor – og prøver å forbedre produktet sitt.

Jeg klager heller ikke på at Statens vegvesen finner det for godt å reparere ei 40 år gammel bro over E6 – og dermed begrenser framkommeligheten inn til Oslo – samtidig som togtrafikken stopper helt opp utenfor Ytre Ringvei (de som ikke er lokalkjent får ha meg unnskyldt).

Bruker man 52 uker i året på å klage på norske ”rævvaveier”, må man bøye seg i støvet over alt som blir gjort. Selv om jeg riktig nok mener vegvesenet burde ha fått med seg at Oslo S skulle stenges – og innsett at brua nok kunne ha ventet ett år til. Ei lita bru er på en måte litt mindre viktig enn et nasjonalt togknutepunkt. Selv de som synes vei er tøffest må være enige i det.

Men. Det er likevel nok å klage på.

Det er sånn at NSB kutter noen avganger om sommeren. Det er forståelig. De togansatte fortjener ferie – bevare meg vel. Færre folk betyr færre togavganger. På Gjøvikbanen – den banen de privatiseringshungrige skryter av er så bra, men som mine medpassasjerer og meg selv til tider mener er en fiasko – betyr det sånn omlag halvering av antallet avganger. Det burde gå greit. Problemet er at på Gjøvikbanen, og helt sikkert på mange andre strekninger, har de ekspresstog. Disse togene gjør at de som pendler to og en halv time får ett kvarter kortere reisevei. Det klarer de ved å kjøre forbi mine tre nærmeste togstasjoner.

Så hvilke avganger blir sommerkuttet? Ekspressavgangene, eller avgangene som stopper på alle stasjonen (og som, skulle jeg anta, har flest reisende)? Selvfølgelig kutter de ”somletoget”.

De med lang reisevei sparer fortsatt femten minutter. Vi andre må vente i to timer på neste tog, eller hive oss i bilen - selv om vi hadde tenkt at om sommeren er fin å sykle til toget - og kjøre til den neste stoppbare stasjonen. La meg legge til at de avgangene som har tatt ferie, er de som passer med å levere guttungen i barnehagen.

Så hva gjør man da? Når man har funnet ut at å levere sneipen klokken sju i barnehagen er litt for tidlig. At å komme på jobb klokken kvart på ti er litt for seint. At å kjøre bil er et idiotiopplegg – fordi noen ikke har snakket sammen (se de to øverste avsnittene)/fordi vi er miljøvennlige selv om vi er desilusjonerte.

Man tar bussen.

Problemet for oss som ikke tar bussen ofte er at vi har fulgt med utviklingen. Busselskapene (i alle fall de i Oslo-området) har ikke gjort det.

Så står man der med bankkortet i hånda, og et miljøvennlig ”god morgen” i munnviken. Og oppdager at sjåføren bare tar kontanter.

Kontanter, ikke kort, i 2011. Jeg mener. De eneste gangene jeg bruker kontanter er på den søndagen det er TV-aksjon, og på basaren i barnehagen.

Så da står jeg der, ser bussen kjøre, og tenker at problemet er ikke at to etater ikke snakker sammen.

Problemen er er større enn som så.

God sommer!