– Rammene for norsk skole ligger fast. Nå handler det om hvordan vi skal forbedre kvaliteten innenfor disse rammene, og da er lærerne den helt avgjørende faktoren, sier Høyre–leder Erna Solberg.

Norges deltakelse i internasjonale rangeringer slo hull på myten om hvor god den norske skolen er og satte ifølge Solberg en stopper for debatten om det er lek eller kunnskap som skal være den røde tråden for elevene.

– Debatten fra 1990–tallet om kunnskap versus lek og «den sosiale skolen» er nå overtatt av Høyres begreper. Det siste tiåret har alle de politiske partiene i Norge erkjent at den norske skolen er for dårlig kunnskapsmessig og at utviklingen har gått feil vei, sa hun.

Riktignok viser de siste PISA-tallene at norsk skole har forbedret seg, men det skyldes hovedsakelig at kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) har gjennomført skolepolitikken som Høyre sto for i den rødgrønne regjeringens forgjenger, framholdt Høyre-lederen.

Lav status

Ifølge en gjennomgåelse Høyre har gjort av norske og internasjonale undersøkelser, er det først og fremst statusen læreryrket har blant unge og i samfunnet ellers som vil bidra til å gjøre norsk skole bedre. Det sa Høyre-lederen da hun holdt pressekonferanse i et klasserom på Ila skole i Oslo onsdag.

Hun hoppet paradis med sommerskoleelevene og lovet at også lærerne vil få både lønnshopp og statushopp fram mot 2030 hvis Høyre får gjennomslag. Da skal de framtidige lærerne rekrutteres blant de 25 prosent beste elevene på videregående skole, det skal være et ettertraktet yrke blant 15-åringene, og de som velger å bli lærere skal få muligheter til både å gjøre karriere og sikre seg høyere lønn.

– I dag havner læreryrket langt ned på skalaen over de mest attraktive yrkene. Ja, vi ser faktisk at lærerne til og med kommer lenger ned på rangstigen enn journalister, sa Solberg.

Ser til Finland

Med pressefolkene klemt inn bak pultene i sommervarmen på Ila skole, fastslo læremester Solberg at bedre lærerkvalitet også vil bidra til å utjevne de sosiale forskjellene i dagens skole. Kvaliteten synker parallelt med størrelsen på kommunene, og foreldrenes utdanningsnivå og sosiale status avspeiler seg i hvordan barna deres kommer ut av skolegangen.

Solberg trekker fram Finland som eksempel til etterfølgelse. Der er læreryrket et av de fem mest populære yrkene blant 15-åringer. Søkningen til utdanningen er så stor at bare en av ti søkere kommer inn på studiet, og det først etter opptaksintervju og vurdering av pedagogisk egnethet.

Solberg legger liten vekt på at en vesentlig heving av terskelen inn til lærerstudiet i Norge vil medføre stort bortfall av søkere.

– Men vi må gjøre dette gradvis, slik at folk venner seg til økte opptakskrav. Da tror jeg vi vil oppleve at flere skjerper seg ekstra det siste året på videregående for å bli gode nok til å komme inn på læreutdanningen, sier hun. (ANB–NTB)