Hadde de kriserammede landene i Europa, og USA vært villige til å forsvare et skattenivå på høyde med det norske, ville kriselandene kunnet løse underskuddsproblemene sine, mener statsministeren.

– Storbritannia for eksempel, ville vært kvitt store deler av underskuddet sitt hvis de hadde vært på vårt skattenivå, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til NTB.

Det samme gjelder USA, ifølge Stoltenberg. Han peker på manglende samsvar mellom skattenivået og velferdsnivået i flere av de sterkt forgjeldede kriselandene.

– Et velferdssystem på nivå med det norske er uforenlig med et skattesystem på nivå med det amerikanske, slår han fast.

– Det første vi må gjøre, er å avvise høyresidens planer om store skattelettelser som helt uansvarlige, sier Stoltenberg.

Riktignok hjalp rikelig med oljemilliarder oss gjennom krisen som startet høsten 2008, men det hadde ikke vært mulig uten den særegne forvaltningen av oljeformuen, mener han.

– Det finnes rikelig med eksempler på at økonomien kan skakkjøres selv med store oljeinntekter. Bare se på Norge på 1990-tallet. Da hadde vi skyhøy arbeidsledighet, bankene gikk over ende og vi fikk boligkrise, sier han.

Fra ferie til krise

Stoltenberg kommer rett fra ferie til en hverdag hvor økonomi og krise nok en gang står øverst på dagsordenen. Han er bekymret over at EU-landene ikke klarer å bli enige om en løsning for Hellas.

Torsdag er det nye krisemøter i unionen. Stoltenberg fikk, sammen med finansminister Sigbjørn Johnsen, Norges Banks og Finanstilsynets orientering om situasjonen onsdag ettermiddag.

– Det er et uttrykk for politisk handlingslammelse når EU-landene gang på gang prøver, men ikke klarer, å bli enige om en troverdig plan for de gjeldstyngede landene. Og vi ser det samme i USA. De skyver stadig voksende problemer foran seg. Det er veldig alvorlig, sier han.

Stoltenberg, som tok hovedfag i sosialøkonomi med oppgaven «Makroøkonomisk planlegging under usikkerhet», foreskriver et norsk skattenivå med sosial profil (de rike skal betale mer i skatt enn de mindre rike), modernisering av økonomien (pensjonsreform som gjør at det lønner seg å jobbe lenger) og et samarbeid mellom regjering og arbeidslivets aktører om inntektspolitikken.

Uenig med SV-Kristin

SV-leder og regjeringspartner Kristin Halvorsen sa til NTB mandag at krisen i de sterkt forgjeldede PIIGS-landene - Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania - underbygger hennes oppfatning av EU-medlemskap generelt og eurosamarbeidet spesielt som en svært dårlig idé.

Statsministeren har ingen planer om å endre sin oppfatning om spørsmålet, men understreker relativt høylytt at «spørsmålet om EU-medlemskap er ikke noe tema».

Krisetendensene i internasjonal økonomi strekker seg utenfor grensene til både EU og eurosamarbeidet, mener Stoltenberg. Det er feilslått å isolere diskusjonen til euroen og valutaunionens videre eksistens.

– USA, Storbritannia og Island har eller har hatt store budsjettunderskudd og svimlende høy gjeld. Ingen av dem har euroen, påpeker han.

– Finanskrisen fra 2008 er ikke over, den har gått over til å bli en gjeldskrise. Det er veldig farlig å tro at den ikke berører oss. Halvparten av det vi produserer selger vi til utlandet, sier Stoltenberg. (ANB-NTB)