– Finanskrisen i 2008 førte med seg lave renter, lav prisstigning og god lønnsvekst. Det kan skje igjen, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 til NTB.

Dersom gjeldsproblematikken og den internasjonale uroen på verdens børser skulle ende i en ny finanskrise, kan altså nordmenn flest ende opp med mer penger i lommeboka - så framt man beholder jobben.

– Urettferdig nok, ja. Norge er i en særstilling, sier Gundersen.

Han understreker at en ny finanskrise vil få følger for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, men minner om at ledigheten ikke steg så mye som man kunne frykte i 2008 og 2009.

– Uendret rente

Ekspertene ser med spenning på onsdagens rentemøte i Norges Bank, og meningene er delte om hva sentralbanken kommer til å gjøre.

Senioranalytiker Erik Bruce i Nordea Markets er blant dem som tror styringsrenta blir holdt uendret.

– Situasjonen er høyst usikker, og det er vanskelig å vite hva Norges Bank velger å gjøre. Mitt beste tips er at styringsrenta holdes uendret og at man ser an utviklingen, sier Bruce til NTB.

Før børsfallet og den økende finansuroen de siste par ukene ventet analytikerne at sentralbanken ville sette opp styringsrenta under rentemøtet i august og at ytterligere hevinger ville følge utover høsten. Nå er ikke dette like sikkert lenger.

– Ting har endret seg dramatisk i løpet av sommeren, sier Bruce og viser til fallende aksjepriser og økte pengemarkedsrenter. Det er disse rentene som bankene forholder seg til når de henter inn penger for å låne ut til sine kunder.

Tiltakspakker

Dersom pengemarkedsrenta forblir høy, vil det bli vanskeligere og dyrere for norske forbrukere å få lån - uavhengig av om styringsrentene forblir lave.

– Selv om styringsrenta forblir lav, kan lånerentene komme til å stige. Men det vil sannsynligvis skje noe senere enn om Norges Bank skulle sette opp styringsrenta under onsdagens møte. Da vil svaret fra bankene komme umiddelbart, sier Bruce.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen trekker igjen paralleller til finanskrisen for tre år siden, og viser til tiltakspakkene regjeringen stilte til rådighet for bankene.

– Dersom pengemarkedsrenten blir for høy, vil det trolig komme nye tiltakspakker. Og selv om lånekundene får en noe høyere rente på kort sikt, vil rentenivået vil ligge langt under det man ventet for kun kort tid siden, sier han.

Skjelvende småsparere

Det er urolige tider på Oslo Børs og forvaltningsselskapene opplever et renn av kunder som frykter at sparepengene fordamper.

– Vi har fått en rekke henvendelser fra våre kunder de siste dagene. De er bekymret for situasjonen og lurer på om de bør kaste kortene, sier Asbjørn Vagle i Skagenfondene til NTB.

Han leder selskapets arbeid med formuesforvaltning i Norge og ber nordmenn som har penger i aksjefond tenke over hvorfor de investerte i utgangspunktet.

– Skulle du spare penger i ti år, er det ingen grunn til å selge seg ut etter en måned nå. Men går det utover nattesøvnen, skal du selvsagt la være. Da er kanskje ikke sparing i aksjefond noe for deg, sier Vagle, som også for henvendelser fra kunder som mener tiden er inne for å plassere penger.

– En del ser muligheten for å gå inn i fondssparing nå og bli med på en opptur, sier han.

Om lag 1,4 millioner nordmenn har investert sparepenger i ulike verdipapirfond. Ved utgangen av juni var over 100 milliarder kroner plassert i ulike fond, en økning på rundt 3,7 milliarder kroner siden nyttår.

– Mitt inntrykk er at de fleste aksjesparere har en robust økonomi og at de har et langsiktig mål for sin sparing. De fleste har penger i bakhånd som kan brukes når vaskemaskinen ryker. Det er generelt ikke sånn at kundene har alle sine sparepenger bundet opp i aksjefond, sier Vagle. (ANB-NTB)