Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Inkluderingsminister sier til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) at han tror samholdet i ukene etter terrorangrepene 22. juli vil kunne skape en varig holdningsendring i befolkningen.

– Jeg tror det er mulig, men det er selvfølgelig opp til oss i fellesskap hvordan vi nå forvalter det samholdet vi ser i den norske befolkningen. Jeg mener vi fritt skal kunne diskutere spørsmål som har med integrering og innvandring å gjøre, men det må være mulig både for de som har det synet jeg har og for de som er skeptiske å gjøre det på en anstendig måte. Da mener jeg på en måte som behandler enkeltindivider som enkeltindivider og som ikke fremmer gruppetenkning, sier Lysbakken.

– Skal vi klare å gjøre det norske samfunnet litt bedre etter alt det vonde vi nå har vært utsatt for, så kan noe av det viktigste være å hindre at norske muslimer trenger å være redd for å bli kollektivt stemplet, sier Lysbakken.

Ikke «oss og dem», men «vi»

Lysbakken sier noe av det flotteste han har opplevd de siste ukene er hvordan folk selv merker holdningsendringer.

– Få dager etter terrorangrepene kalte jeg inn representanter fra ulike innvandrerorganisasjoner. En dame sa til meg at man før snakket om «oss og dem», mens vi nå snakker om «vi». Det budskapet har jeg fått fra mange. Midt oppi alt som er vondt, gir det et håp som jeg synes er veldig godt å ta med seg, sier Lysbakken.

Endrer ikke politisk linje

Regjeringens integreringspolitikk endrer seg ikke etter terrorangrepene, fastslår Lysbakken.

– Integreringspolitikken som jeg, regjeringen og SV står for ligger fast. Men det vi har behov for nå er en integreringsdebatt som blir mer konkret og nyansert. Det er det jeg har prøvd å stå for i mine år som inkluderingsminister. Det har ofte vært vanskelig å få frem de gode nyhetene, og det håper jeg det kan bli endring på, sier statsråden.

Vanskelig, men meningsfullt

Etter terrorangrepene har også Lysbakken deltatt i mange begravelser og minnestunder. Statsråden sier han nå opplever det som vanskelig å skulle drive med vanlige saker. Likevel gir det mening.

– Det er veldig vanskelig for meg å skulle gå tilbake igjen til vanlig politisk virke og jobbe med de vanlige sakene i departementet. Men det å prøve å sørge for at dette blir det motsatte av hva terroristen ville, er noe som kan gjøre det meningsfullt å gå i gang med det vanlige politiske virket igjen. For det er veldig viktig for meg å vise at vi ikke lar oss stoppe av dette og at vi har klart å lede landet på en inkluderende måte i en vanskelig tid. På den måten viser vi at volden ikke vinner over oss, sier han. (ANB)