Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Det er veldig viktig å holde fast på at vi skal ha et flerkulturelt samfunn i Norge, og vi har faktisk ikke noe alternativ. Vi har vært flerkulturelle lenge, og vi kan ikke velge oss bort fra det, sier Arbeiderpartiets nestleder og parlamentariske leder Helga Pedersen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Men vi må innrette oss slik at de som kommer til Norge fra andre land får anledning til å delta og bidra i det norske samfunnet. Det at folk har en jobb er helt sentralt for at vi skal lykkes, legger hun til.

Ingen selvfølge

– Hvordan skal dere sikre at innvandrerne faktisk får en jobb?

– Først og fremst må vi ha nok jobber i Norge, og holde arbeidsledigheten lav. Det høres kanskje selvsagt ut, men vi ser i en rekke land i Europa at det langt fra er noen selvfølge i disse tider. Vi har en innvandrerbefolkning som er med på å bygge landet. Det står i sterk kontrast til det vi har sett i blant annet London den siste tiden, der desillusjonerte ungdommer kaster murstein og gjør opprør. Det er mange av disse som har innvandrerbakgrunn, men som ikke har fått anledning til å delta og bidra i samfunnet og føle at de er til nytte.

– En forsterket arbeidslinje er altså den norske løsningen?

– Det er ikke noe mer hokus pokus enn som så. Arbeidslinjen og fordeling av godene i samfunnet har vært oppskriften for å løfte opp arbeiderklassen, og senere kvinnene, i arbeidsliv og samfunn. Det er svaret for å få med innvandrerbefolkningen også.

Politikken ligger fast

– Da må vi legge til rette for at de som kommer til Norge fra andre land kan delta i arbeidslivet. Det handler om at de må lære seg norsk, men også om andre plikter og rettigheter. Vi må være tydelige på hvilke forventninger vi har til dem som kommer. Ikke minst må vi også bidra til å koble innvandrere og arbeidslivet sammen, sier Pedersen.

– Tror du debatten om det flerkulturelle Norge vil endre seg etter 22. juli?

– Det vil jeg være forsiktig med å spekulere i. Men fra Arbeiderpartiets side vil vi være veldig tydelige på at vår integreringspolitikk ligger fast. Jeg synes også reaksjonene fra den norske befolkningen de siste ukene har vært veldig betryggende. Folket har besvart hat med kjærlighet. Veldig mange har også uttrykt et ønske om at vi skal ha et inkluderende og åpent samfunn med rom for debatt og forskjeller.

Helga Pedersen har ikke noe ønske om å kommentere Frps debatteknikk i innvandrings- og integreringsdebatten, sett i lys av 22. juli. Hun nøyer seg med å slå fast at det fortsatt skal være rom for å være uenige om disse spørsmålene.

Fortsatt frisk debatt

– Vi har hatt en åpen og til tider frisk debatt, og det tror jeg vi fortsatt kommer til å ha. I den offentlige debatten hører vi stemmer som er kritisk til innvandring og at dette er noe vi bør velge bort. Dette er en del av det åpne ordskiftet som vi skal møte med debatt. Det politiske flertallet har uansett vært, og er fortsatt enig i hovedtrekkene i innvandrings- og integreringspolitikken. Dette handler om at vi skal ha en regulert innvandring til Norge, der vi tar høyde for at vi faktisk trenger arbeidskraft til mange ulike oppgaver i det norske samfunnet. Vi skal ivareta våre både moralske og internasjonale forpliktelser når det gjelder mennesker som har et beskyttelsesbehov, sier Pedersen.

– Hva ville skje i Norge hvis vi ikke skulle ha mer innvandring?

– Store deler av samfunnet vil stoppe opp. På et sykehjem i Lørenskog er 20 av 27 utdannede sykepleiere utenlandske. Der ville det blitt vanskelig å tilby pleie hvis vi ikke hadde hatt innvandring utenfra. Lignende eksempler finner vi i en rekke andre sektorer i samfunnet, for eksempel i fiskeindustrien i Finnmark. Vi trenger innvandrerne fordi vi trenger arbeidskraft. Vi trenger også impulser utenfra. Innvandrerne representerer både tankekraft og arbeidskraft som vi trenger, avrunder Helga Pedersen. (ANB)