Et flertall i utvalget mener at stemmeplikt er en interessant ordning, som bør ses nærmere på. En slik ordning kan sørge for at alle deler av befolkningen deltar ved valg, argumenterer flertallet i utvalget. Men et mindretall i utvalget frykter at stemmeplikt kan skape forakt for det politiske systemet.

Hvis regjeringen velger å foreslå stemmeplikt, er det trolig Stortingets kommunalkomité som skal behandle saken. I komiteen er det lite jubel over et slikt forslag, skriver Aftenposten.

Feil virkemiddel

– Stemmegivning skal skje ut fra en indre drevet borgerånd, sier Michael Tetzschner i Høyre.

Han frykter det han kaller «kriminalisering av hjemmesitting» hvis ordningen åpner for å utstede forelegg til folk som unnlater å stemme uten å ha gyldig grunn.

Han mener at motivene bak forslaget er hederlige, blant annet for å få flere innbyggere med innvandrerbakgrunn til å bruke stemmeretten. Men virkemidlet utfordrer den demokratiske tankegangen. Demokrati omfatter også retten til å la være å stemme, mener Tetzschner.

Moralsk plikt

Per-Kristian Foss (H) i kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at Belgia har stemmeplikt. Det ser ikke ut til å ha gått bedre med Belgia av den grunn, mener han.

Foss foreslår i stedet å dra fram det gamle slagordet «å stemme er en borgerplikt», der han vektlegger ordet plikt i betydningen moralsk plikt.

Gjermund Hagesæter i Fremskrittspartiet og Geir Bekkevold i Kristelig Folkeparti synes heller ikke at tvang er et bra virkemiddel. (ANB-NTB)