Den såkalte klimameldingen skulle egentlig legges fram for Stortinget i høst, ett år senere enn forutsatt. Nå ryker også denne tidsplanen.

– Angrepet på regjeringskvartalet har skapt forsinkelser. Mange i departementene sitter med PC-en på fanget og jobber, sier miljøvernminister Erik Solheim (SV) til NTB.

Uenighet innad i regjeringen og mellom de ulike departementene gjør ikke jobben enklere. Solheim medgir at det hadde vært lettere å nå klimamålet om stortingsmeldingen hadde kommet i 2010 som planlagt.

– Det er ikke fnugg av tvil om at det. Jo færre år å dele en kostnad på, jo høyere blir den. Men at meldingen blir en eller to måneder forsinket som følge av den verste krisen i Norge siden andre verdenskrig er ikke avgjørende, sier han.

Reagerer

Men Venstre-leder Trine Skei Grande reagerer kraftig.

– Regjeringen holder både folket og Stortinget for narr med den måten den stadig vekk utsetter både klimameldingen og andre klimapolitiske tiltak på. Solheim har verken troverdighet eller handlekraft i klimapolitikken, sier hun.

Høyres energi- og klimapolitiske talsmann Nikolai Astrup mener en ny utsettelse av klimameldingen er uakseptabel.

– Vi har allerede ventet forgjeves i snart fire år på konkrete tiltak for å redusere utslippene i Norge. For hver dag som går uten at det skjer noe, blir det vanskeligere og dyrere å nå klimamålene hjemme, sier Astrup til NTB.

Han frykter det vil bli nær umulig å oppfylle klimaforliket med regjeringens tempo.

– Regjeringen burde i det minste legge fram tiltakene de er enige om, slik at vi kan starte arbeidet, sier Astrup og får støtte fra KrFs Line Henriette Hjemdal.

– Tiltakene det er enighet om må legges fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet i høst. Vi har ikke en dag å miste, sier hun.

– Fornyet usikkerhet

Bellona-leder Frederic Hauge mener forsinkelsen er «tragisk» og «patetisk».

– Denne utsettelsen bidrar til fornyet usikkerhet for næringslivet som virkelig trenger å få avklart spillereglene i klimaarbeidet, sier Hauge.

Natur og Ungdom mener tiden er i ferd med å løpe fra politikerne.

– Norges klimaansvar kan ikke utsettes enda lenger, og alle sektorer må bidra for å oppnå tilstrekkelige kutt, sier sentralstyremedlem Ingrid Rønning Strand i Natur og Ungdom.

– Målet står ved lag

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) understreker at målsettingen i klimaforliket står ved lag.

– I regjeringsapparatet har vi konsentrert oss om én ting de siste ukene, nemlig å være til stede for de pårørende. Vi har deltatt i mange begravelser og minnemarkeringer. At meldingen blir et par måneder forsinket er udramatisk, slik jeg ser det. Vi jobber på høytrykk med å bli ferdige, sier han.

Han har tidligere varslet at satsing på kollektivtransport, mer miljøvennlig kjøreteknologi og et eget klimafond etter modell av NOx-fondet kan være blant tiltakene som kommer i klimameldingen.

– Et slikt fond er blant virkemidlene som peker seg ut. Vi er nødt til å få ned utslippene i industrien uten at det medfører fare for nedleggelser, sier Solheim.

Tautrekking

Meldingen skal beskrive i detalj i hvilke sektorer kuttene kommer og hvordan og når det skal kuttes.

– Det blir veldig mye tautrekking departementene imellom. Alle er enige i målet om 20 prosent kutt, men samtidig kommer hvert enkelt departement til å arbeide for å få en minst mulig andel av klimagasskuttene innenfor sin sektor, sier Solheim i et intervju med Adresseavisen mandag.

Fremskrittspartiet står utenfor klimaforliket, og mener Solheim nå bør erkjenne at målsettingene var urealistiske.

– Framfor å fremme en ny klimamelding med en snever nasjonal tilnærming, bør de løfte blikket å ta et globalt perspektiv, sier Frps energi- og klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen. (ANB-NTB)