Fløypartiene havner på topp og bunn når du måler innsatsen per elev i grunnskolen. I landets fem SV-styrte kommuner fikk hver elev driftsmidler for 98.698 kroner i fjor. De 17 Frp-ordførerne var ansvarlige for budsjetter som ga 70.877 kroner per elev.

Rødgrønne kommuner brukte i fjor 1.723 kroner mer per elev enn borgerlige. Men de siste fire årene har avstanden minket med 349 kroner per elev.

Det viser en analyse NTB har gjort av hvordan kommunene bruker de frie midlene de har til skole.

– Urettferdig

Kostratallene fra SSB omfatter netto driftsutgifter til grunnskole, spesialskoler, SFO, lokaler og skoleskyss brutt ned på hver elev. I denne statistikken er ikke øremerkede midler til skolen tatt med, heller ikke investeringer i grunnskolen.

– Denne sammenstillingen er grovt urettferdig. Våre kommuner bruker en større andel av de frie inntektene på skole enn rødgrønne kommuner, sier Fremskrittspartiets utdanningspolitiske talsperson Tord Lien til NTB.

Han viser til at SV-styrte kommuner i gjennomsnitt disponerer 12.000 kroner mer per innbygger enn Frp-kommunene.

– Da sier det seg selv at disse kommunene også kan bruke noen flere tusenlapper per elev, sier han.

Ifølge Lien koster det mer å drive skolene i SV-styrte kommuner, fordi elevtallet i gjennomsnitt er mindre enn i Frp-kommuner. Mens en gjennomsnittlig «SV-skole» har 109 elever, har en «Frp-skole» 206 elever..

– Ingen overraskelse

SVs utdanningspolitiske talsmann Aksel Hagen gir Frp rett i at det finnes statistiske betenkeligheter ved Kostra-tallene, men mener like fullt at oppstillingen gir et godt grunnlag for diskusjon.

- Det overrasker neppe noen at SV topper denne lista. SV har alltid prioritert skolen høyt, og skolepolitikk er også et hovedtema for partiet i denne valgkampen, sier Hagen til NTB.

Det er store forskjeller i Kommune-Norge på hvor mye man bruker på hver elev i grunnskolen. Den Høyre-styrte kommunen Bindal i Nordland topper statistikken. Til hver og en av de 96 elevene bevilget kommunen i fjor 255.135 kroner i drift. Det er 184.522 kroner mer enn Høyre-kommunen Nedre Eiker som i fjor brukte 70.613 kroner på hver elev.

Etter Nedre Eiker er det Frp-kommunen Ullensaker (71.163 kroner per elev) og de to Arbeiderparti-styrte kommunene Horten (73.438 kroner per elev) og Skedsmo (73.512 kroner per elev) som bruker minst.

Høyre mer enn Ap

Forskjellen mellom Høyre- og Ap-kommunene var i fjor på 1.089 kroner per elev i Høyres favør. I valgperioden har de Høyre-styrte kommunene økt bevilgningene mer enn de Ap-styrte kommunene. For fire år siden brukte Ap-ordførerne 153 kroner mer per elev.

Den største veksten fra 2007 til 2010 finner du i kommuner der SV har ordføreren. I snitt har SV-ordførerne signert budsjetter som har økt driftsutgiftene med 25 prosent, eller 19.701 kroner per elev. Det er kommuner med Frp-ordfører som har økt minst, med 12.581 kroner, eller 18 prosent.

Elevtall

I den typiske Høyre-kommunen er det 1.004 elever, mot 377 i typiske Sp-kommuner og 369 i kommuner styrt av Venstre.

Blant de 17 kommunene som styres av Frp, står Bergen som har Frp-ordfører og Høyre-styrt byråd, i en særstilling. Men selv om man holder Bergen utenfor, endrer det ikke rangeringen av kommunene. Frp hadde fortsatt lavest utgangspunkt i 2007, har økt minst og bevilget minst driftsmidler per elev i 2010.

KrF-kommunene plasserer seg i midten. De har økt driftsmidlene med 17.598 kroner per elev til 93.815 kroner. Det er 2.004 kroner mer enn Ap-ordførerne, som har økt bevilgningene med 15.594 kroner til 91.376 per elev i fjor. (ANB-NTB)