Det kunngjorde næringsminister Trond Giske (Ap) på en pressekonferanse fredag.

I tillegg skal revisjonsplikten for mellom 130.000 og 140.000 små og mellomstore bedrifter fjernes.

Forslaget til endringer i aksjeloven ble banket igjennom i statsråd fredag og vil trolig tre i kraft tidlig neste år etter stortingsbehandling denne høsten.

I tillegg lover Giske at norsk næringsliv om fem år skal belastes med ti milliarder kroner mindre til byråkrati og skjemavelde enn i dag.

– Forgjengerne mine har alle hatt forenkling som målsetting, men resultatene har vært heller marginale. Det skyldes nok at de ikke har tallfestet besparelsene, slik vi gjør nå, sa næringsministeren på pressekonferansen.

Skal spare ti milliarder

Overfor NTB forklarer Giske at neste skritt er å forenkle det offentlige rapporteringssystemet Altinn, som kan gi besparelser på opptil en milliard kroner, og hevder det er mulig å gjennomføre en rekke tiltak, som samlet skal gi årlige besparelser på ti milliarder kroner.

Ifølge justisminister Knut Storberget (Ap) vil tiltaket bidra til å demme opp for flommen av såkalte NUF, norskregistrerte utenlandske foretak, som ikke er underlagt det tidligere aksjekapitalkravet og revisjonsplikten.

Revisjonstiltaket vil ha beregnede, samlede besparelser på mellom halvannen og to milliarder kroner, men det er vanskeligere å beregnede besparelsene av å senke aksjekapitalkravet.

Fra NHO-hold får NTB opplyst at det til sjuende og sist er årlige renteinntekter på de 70.000 kronene som kuttes som eventuelt kan godskrives bedriftene.

– Mer attraktivt

Næringslivets Hovedorganisasjon applauderer og påpeker at organisasjonen har bedt om dette på vegne av bedriftene.

– Nå blir det mye mer attraktivt for gründere å starte bedrift gjennom norsk aksjeselskap. Med lavere krav til aksjekapital og bortfallet av revisjonsplikten tror jeg vi ikke ser mange flere nye norskregistrerte utenlandske foretak, sier Petter Haas Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO.

I 2010 ble det registrert 14.000 nye aksjeselskaper i Norge, og 9.400 av dem hadde lovens minstekrav - 100.000 kroner - i aksjekapital, ifølge NHO.

– Når to av tre nye selskaper etablerer seg med lavest mulig kapitalinnskudd, tyder det på at gründere har vært tvunget til å investere mer enn nødvendig. Det overflødige kravet til kapital på noen hundre millioner årlig kan vi nå unngå, sier Brubakk. (ANB–NTB)