JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bordet dekket for røde Helle

Etter ti år med blått styre tyder alt på at danskenes neste statsminister heter Helle Thorning-Schmidt.

Men hennes sosialdemokrater går mot vanskelige samtaler om hvordan makten skal fordeles.

44-åringen ble i 2005 den første kvinnelige lederen av det gamle arbeiderpartiet, og torsdag kan hun bli historiens første kvinnelige statsminister i Danmark.

Det vil være en stor personlig triumf for Thorning-Schmidt. På vei til topps har hun ikke bare nedkjempet blå motstandere, men også partifeller som ga henne kallenavnet «Gucci-Helle» og trakk hennes sosialdemokratiske troverdighet i tvil.

Alt dette vil være glemt dersom valget går veien for Socialdemokraterne og støttepartiene De Radikale, Enhedslisten og Socialistisk Folkeparti (SF), som alle kjemper for et regjeringsskifte.

Lei av Rasmussen

Det er mange grunner til at den røde siden igjen ser ut til å ha blitt valgbar - Helle Thorning-Schmidt er bare en av dem.

Ti år med borgerlig styre har gitt en viss slitasje, og velgerne ser ut til å ønske seg forandring. Knallrøde Johanne Schmidt-Nielsen fra Enhedslisten og De Radikales liberalere med Margrethe Vestager i front ønsker seg begge Thorning-Schmidt som statsminister. I tillegg representer de noe nytt og friskt.

Den konservative koalisjonen, med Venstre og De Konservative, har slitt med oppslutningen etter at karismatiske Anders Fogh Rasmussen ble toppsjef i NATO og Lars Løkke Rasmussen overtok som statsminister. Spesielt De Konservative har tapt terreng.

«Nok er nok»

Kommentatorene er overrasket over at ikke den økonomiske krisen har klart å bringe de blå på offensiven. Konservative krefter går ofte fram når økonomiske spørsmål dominerer dagordenen.

Mange dansker har også sett seg lei på det de mener er Dansk Folkepartis vetorett i innvandringspolitikken og andre spørsmål. Førsteamanuensis Lars Bille ved Københavns universitet sier det er en utbredt oppfatning at «nok er nok» når det gjelder Dansk Folkeparti.

Samtidig har Socialdemokraterne og SF innsett at de har måttet bevege seg klart til høyre i innvandringspolitikken for igjen å kunne vinne valg etter tre tapte folketingsvalg på rad.

Trøblete partnerskap

Thorning-Schmidt ser dessuten ut til å få en vanskelig oppgave med å forene de røde. Velgerne i på venstresiden er nemlig på vandring – bort fra hennes sosialdemokrater og mot de andre partiene i den røde blokken.

Det blir krevende for Thorning-Schmidt å skulle hanskes med tre nokså jevnstore partier med 7-11 prosents oppslutning etter valget. Det første spørsmålet blir hvem hun skal ta med i regjeringen. Deretter står problemsakene i kø:

* De Radikale følger langt på vei de borgerlige i den økonomiske politikken, men vil ha ny kurs i innvandringspolitikken.

* Enhedslisten har liten erfaring med politisk samarbeid og står økonomisk og ideologisk ytterst til venstre.

* Også SF vil myke opp innvandringspolitikken, selv om partiet offisielt er enig med Socialdemokraterne om å beholde dagens kurs.

Ekkel taperliste

Helle Thorning-Schmidt har gitt beskjed om at hun ikke går av selv om det skulle bli et nytt valgnederlag. Men hvis hun havner på samme liste som Mogens Lykketoft og Svend Auken, kan det være slutt på partiets tålmodighet.

De to er nemlig blitt kjent som de eneste lederne av Socialdemokraterne som aldri ble statsminister, en liste Thorning-Schmidt minst av alt ønsker å havne på.

Torsdag kveld vet vi om danskene har stemt fram sin første kvinnelige statsminister. (ANB-NTB)

Annonse

Flere saker

Annonse