Små barn som har vært under omsorg i to år, skal som hovedregel bli boende hos fosterfamilien, mener Barnevernpanelet. Målet er å gi barna større stabilitet og trygghet enn i dag. Men dette går på bekostning av rettighetene til de biologiske foreldrene.

– Vi trenger en debatt om hensynet til biologien noen ganger går for langt i barnevernet og om det settes over andre viktige hensyn til barnets beste. Jeg mener vi har sett eksempler på det, sa barne– og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) da han mottok Barnevernpanelets rapport onsdag.

– Vanskelig debatt

Forslaget innebærer at fosterforeldre får partsrettigheter, mens de foresattes adgang til å anke innsnevres. Panelets leder Helen Bjørnøy mener det er riktig å diskutere det biologiske prinsippet.

– Vi vet at forutsigbarhet er helt avgjørende for utviklingen til små barn, sier Bjørnøy.

Fellesorganisasjonen, forbundet for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere, er også positive.

– Barnevernpanelet reiser en vanskelig, men viktig debatt. Samtidig vet vi at et annet regjeringsoppnevnt utvalg spesielt ser på det biologiske prinsippet, og avventer konklusjonene fra dette utvalget, sier forbundsleder Rigmor Hogstad.

Penger til veiledning

Panelet la fram 20 forslag som skal forbedre barnevernet. Grunntonen er at tjenestene må styrkes og ressursene må stå i samsvar med de oppgavene barnevernet er satt til å løse.

Dette fikk gehør hos statsråden. Barnevernstjenesten er så viktig at den vil bli skjermet mot kutt i et ellers stramt statsbudsjett for neste år, kunne han røpe.

Lysbakken viste til at det ble opprettet 400 nye stillinger i år. En god start, men dette er mange ferske ansatte som trenger oppfølging, mente han.

– I budsjettet kommer vi derfor til å sette av midler til en videreutdanning hvor erfarne ansatte skal gi profesjonell veiledning til nyutdannede. Dette blir en viktig kompetanseheving, sa han.

Mer ansvar til kommunene

Hvordan barnevernet organiseres blir et annet viktig tema framover. Dagens deling mellom kommunalt og statlig barnevern har ikke fungert godt nok, mener Bjørnøy. Panelet slår fast at konfliktnivået er for høyt, og det kan stilles spørsmål ved om man kan få mer ut av ressursene.

Derfor foreslår panelet å legge mer vekt på kommunene i framtidig organisering. Store kommuner kan velge å ta et helhetlig ansvar for barnevernstjenestene, mens staten fortsatt skal være en støtte for mindre kommuner.

– Staten skal ivareta særtjenester. Det kan være snakk om saker der det er spesielle behov, særlig komplekse saker eller saker hvor institusjoner er involvert, sier Bjørnøy.

Samtidig er panelet opptatt av at det faglige nivået holder mål. De setter som forutsetning at ingen barnevernstjeneste skal ha under fem fagårsverk.

– Da må små kommuner samarbeide. Vi har sett på organiseringen, og en slik grense vil berøre svært mange av småkommunene, sier Bjørnøy.

Lover barnevernsløft

Lysbakken sier regjeringen har store ambisjoner, og ønsker å forandre mye i norsk barnevern. Det gjelder både grunnleggende prinsipper, hvordan barnevernet organiseres og økning i ressursene.

– Særlig gjelder det førstelinjetjenestene. De har sakket akterut over flere år, sier han.

I tillegg til den varslede barnevernsmeldingen neste år, lover Lysbakken at det også vil komme forslag om lovendringer i denne stortingsperioden. (ANB-NTB)