Vi må ta til motmæle så hatet ikke seirer
For å unngå at fremmedfrykt sprer seg må vi skolere oss og møte fordommer med faktakunnskap, fastslår Kristian Tangen.
Det er nå over to måneder siden de grufulle hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli. Sorgen hviler fortsatt tungt over arbeiderbevegelsen på grunn av de tapene vi har lidd. Samtidig må vi tvinge oss til å se framover og å se hva vi kan gjøre for at noe slikt aldri skjer igjen.
Vi skal møte handlingene med mer åpenhet og mer demokrati. Et bedre svar på det hatet Norge møtte 22. juli skal godt gjøres å finne. Men, jeg er redd vi snart er tilbake til det gamle, der hverdagsrasismen ikke blir tatt skikkelig på alvor. Hverdagsrasisme; disse holdningene og uttrykkene som mange ganger passerer som sleiv, men som sakte men sikkert bidrar til å stigmatisere hele grupper med mennesker ut i fra å tillegge dem negative holdninger og atferd basert på etnisk tilhørighet og religion. Hverdagsrasismen som bidrar til at barn med etnisk minoritetsbakgrunn får vanskeligheter med å tilpasse seg i barnehage og skole, at voksne sliter med å tilpasse seg på arbeidsplass og i nabolaget.
Så hvor kommer denne hverdagsrasismen fra? Det er nok liten tvil om at den frykt og hatpolitikken som den vestlige verden svelget som god fisk i etterkant av 11. september 2001 er en sentral kilde. I etterkant adopterte høyreorienterte partier begreper som snikislamisering, eurabia og andre fantasibegreper for å bygge oppunder deres populistiske og innvandringskritiske politikk. Frykten og hatet vant i kjølvannet av den såkalte krigen mot terror. Nå truer høyreekstreme krefter i de fleste land i Europa. Uttalelser viser at de har pekt ut vår bevegelse som sin hovedfiende.
Fremskrittspartiet innførte for et par år siden begrepet snikislamisering i den norske debatten. Deres budskap har handlet om å mistenkeliggjøre en gruppe mennesker de selv tydeligvis har svært lite kunnskap om. De er derfor den fremste aktøren for å legitimere hverdagsrasisme i Norge. Når de benytter seg av begreper som snikislamisering av Norge, og andre påstander som det ikke finnes belegg for, så påvirker det folks oppfatninger. Hverdagsrasisme gir grobunn for hat.
Heldigvis er det lyspunkter å spore. Tall fra IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) viser at nær 80 prosent av befolkningen er enig i at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Nær 90 prosent mener at alle innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Over 70 prosent mener at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge. Og, ikke minst; 75 prosent mener at innvandrere passer inn i det norske samfunnet samtidig som de beholder sine verdier.
I Sunnmørsposten er faren til en av våre fineste tillitsvalgte Sverre Bjørkevåg som ble drept på Utøya, sitert: – Engasjer dere mer enn noen gang, gi ikke opp. Det ville Sverre likt, og det er den eneste måten å besvare galskapen som har skjedd på.
For å unngå at fremmedfrykt sprer seg må vi skolere oss og møte fordommer med faktakunnskap. Tar vi ikke til motmæle, vil sannheten tape og hatet seire. Vi har alle et ansvar. Tillitsvalgte, politikere, borgere. By og land, hand i hand.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 15/2011)
