Det gamle kortet, igjen
Det ble en avdempet valgkamp om innvandring i år. Selvsagt vil Frp ta opp det kortet ved neste korsvei. Jo før, jo heller.
stig.christensen@lomedia.no
Husker jeg ikke helt feil, har Carl I. Hagen gitt uttrykk for at det har gått best med Frp i valg når innvandringssaken står høyt på partiets dagsorden. Det var en kommunevalgkamp i det forrige århundre de ikke prioriterte saken høyt. Da gikk det dårlig. I år kom 22. juli «i veien for» Frps offensiv på området, og de gjorde et elendig valg.
Sånn vil de ikke ha det. Fylkeslederne forteller til Klassekampen at de ved neste korsvei vil kjøre innvandringsmotstand i alle kanaler, og det er all grunn til å ta dem på ordet.
Hvilken rolle vil media spille i denne sammenheng? Det er ikke godt å si, men i sin årsrapport fra 2009 presenterte IMDI 11 artikler fra medieforskere, redaktører og journalister, som handler om medienes framstilling av innvandrere og integrering.
Hovedfunnene i rapporten er blant annet at noen temaer er overfokusert, mens andre er usynlige i media. Ordene islam/muslim ble omtalt 77 000 ganger. Den massive omtalen slo dermed ut svineinfluensaen med sine 74 000 treff. En innholdsanalyse av åtte av de største papiravisene viser at 70 prosent av oppslagene om innvandring og integrering har et problemfokus, mens kun 11 prosent er nøytrale. Sånn sett kan media lett få en slagside som vil passe godt med Frps valgkampstrategi.
De fleste av myndighetenes integreringstiltak er rettet mot at innvandrere skal lære seg norsk og være økonomisk selvhjulpne. Mediedekningen samsvarer i liten grad med dette. Det trenger den heller ikke å gjøre. Media skal ta opp problematiske saker og ha et kritisk blikk på det meste. Det kan likevel være lett å gi et for negativt bilde, og underslå det forhold at Norge gjør det bra i å integrere innvandrere, når man sammenlikner med andre europeiske land.
En artikkel fra SSBs Samfunnsspeilet 4/2011 tar opp hvor sterkt vårt virkelighetsbilde er preget av illusjoner og feiloppfatninger, noe forskning gjentatte ganger har vist. Det vises blant annet til hvordan en del svensker hadde klokketro på de villeste historier om innvandrere på 70-tallet. En av dem var historien om den store innvandrerfamilien som hadde brutt opp parkettgulvet i leiligheten. Isteden dyrket de poteter der, samtidig som de hadde laget et ildsted hvor hele griser ble tilberedt. Kvinnen som hadde fortalte historien hadde fått den bekreftet av både familien og kolleger, og da «må den jo være sann».
Informasjon velges ut, og tolkes, via en rekke mekanismer som skaper skjevheter og gir et feilaktig bilde av virkeligheten. En av dem er tendensen til å ignorere informasjon som ikke stemmer med forhåndsoppfatningene. Kanskje noe å ta med seg i god tid før valgkampen i 2013.
