Nina Hanssen (Aktuell)

Etter 16 dager med forhandlinger har nå Helle Thorning-Schmidt overtatt styringen i Danmark og kunne denne uka presentere en regjering med en gjennomsnittsalder på 42,8 år. Statsministeren ønsker seg et Danmark som står sammen. Mens opposisjonen var raskt ute og spådde koalisjonen en kort levetid, forsvarte fagbevegelsen den nye regjeringskabalen med Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti og Radikale Venstre.

Statsministeren inviterte alle til å støtte opp under den nye plattformen «Et Danmark som står sammen». Utlendingspolitikken skal mykes opp, det kuttes i tidligpensjonsordningen og fokuset settes på å skape arbeidsplasser. Det vil bli gjort endringer i trygdeytelsene. Retten til sykepenger forlenges og såkalte lave ytelser, som gir mottakerne svært lite å leve på, skal fjernes.

Harald Børsting, den danske LO-lederen var raskt på banen og erklærte at fagbevegelsen er parat til å gi sitt bidrag og ta medansvar for at regjeringen klarer å skape flere arbeidsplasser. Børsting mener jobb nummer 1, er å unngå at den økonomiske krisen blir en sosial krise med flere langtidsledige og økt ungdomsledighet. Han berømmer regjeringen for å prioritere vekst, sysselsetting og utdanning og kaller det et sporskifte for landet.

Men ikke alle dansker liker alt statsministeren sa i sin åpningstale. Ikke alt i plattformen falt i god jord hos fagbevegelsen heller. Blant annet ergrer mange seg over Helles uttalelser om at danske lønninger har vokst raskere enn handelspartnernes, og at dette har ført til at landet har mistet mange arbeidsplasser til utlandet.

Helle Thorning-Schmidt har understreket at Danmark ikke skal konkurrere på lave lønninger.

Likevel skjønner altså mange at det er ingen utsikt til lønnsfest framover. Det er spesielt at statsministeren ser isolert på lønningene uten samtidig å se på utbytteforhold og valutakurser og andre forhold som påvirker konkurransesituasjonen.

LO-lederen har merket seg at regjeringen legger seg på en moderasjonslinje, men vil helst ikke at den nye statsministeren maser om dette. Selv har fagbevegelsen også hatt dette fokuset de siste årene. Nemlig at de heller ønsker seg flere arbeidsplasser enn en lønnsfest.

Men det er ikke riktig at vanlige danske arbeidstakere skal ta hele regningen. Her må Helle vise mot og lederskap. Hun gjør smart i å ta den hjelpende hånden som LO-leder Harald Børsting nå strekker fram.

Det er kanskje grunn til å feire et taktskifte i vårt naboland, men champagnefest blir det neppe. Og holder hun kursen og får drahjelp fra fagbevegelsen blir det heller ikke sosial krise.

Sammen med fagbevegelsen kan Helle og hennes ungdomslag skape ny optimisme og framtidstro i hele den danske befolkningen.