Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Før valgene på landsmøtet til Fellesforbundet i går var det reist kritikk mot at det blant de sju i toppen bare var foreslått én kvinne. Da valgene var ferdige hadde landsmøtet med knappest mulig margin klart å kvitte seg også med henne.

Det er rett og slett trist at LOs nest største forbund nå har en ledelse uten en eneste kvinne. Det er også en utfordring for LO fordi sammensetning av LOs valgte organer i stor grad styres av de valgene som foretas i forbundene. Men her må det sies at Fellesforbundet ut fra sin kjønnsfordeling i medlemsmassen kan leve godt med at leder og nestleder heter Arve og Anders. Her er det andre store kvinnedominerte forbund som har en større utfordring enn Fellesforbundet.

I dag er kvinnene i flertall blant medlemmene i LOs forbund. Dette skyldes i hovedsak det svært kjønnsdelte arbeidslivet i Norge. Kvinnedominert offentlig sektor vokser, mens industrigutta sliter i motbakke. I politikken ser vi at kvinnene har tatt over ledelsen av de fleste partiene og slik sett også markerer seg godt i den offentlige debatten. Den samme utviklingen har vi tross kjønnsfordelingen ikke hatt i LO og forbundene hvor gutta dominerer tungt. Det er også bekymringsfullt at det flerkulturelle Norge er så dårlig representert i fagbevegelsen. Også her ser det ut til at de politiske ungdomsorganisasjonene og partiene har gjort en bedre jobb.

Noe av svaret ligger naturlig nok i at det er lettere å si ja når du finner andre ”som deg” der hvor du er ønsket. Fra talerstolen på Fellesforbundets landsmøte ble det sagt at flere var blitt spurt om å være den ene kvinnen blant seks menn, og takket nei. Det kan være mange årsaker til det. Uansett er det en utfordring å få brutt ned eventuelle barrierer.

På mange områder har kvotering vist seg å være et nødvendig virkemiddel. Når et forbunds ledelse skal velges er det en rekke kriterier som man skal ta hensyn til: Geografi, alder, yrke/tariffområde og kjønn er de mest vanlige. Valgkomiteens arbeid er alltid krevende. Og med mindre det ligger klare føringer taper alder og kjønn mot de andre kriteriene.

Til Magasinett.org uttrykker to av Fellesforbundets unge landsmøtedeltakere stor skuffelse over landsmøtets vedtak. ”Med et så mannsdominert forbund ser det ut til å være dårlige framtidsutsikter. Det er nesten så en får lyst til å melde seg ut av forbundet. Hvor blir det av fellesskapet,” spør de to i følge fagbladets nettside. Den skuffelsen gir seg forhåpentligvis. Og det er liten tvil om at den nyvalgte ledelsen er kompetent og at den også ser betydningen av både likestilling og ungdomsarbeid.

Det er heller ingen tvil om at det i fagbevegelsen er mange engasjerte og dyktige kvinner, ungdommer og innvandrere som ikke fullt ut får brukt sine ressurser. Forhåpentligvis ser vi allerede på neste LO-kongress en yngre, mer likestilt og fargerik forsamling enn tidligere. Men, det krever at forbundene både sentralt og ute i distriktene foretar noen framtidsrettede valg.