Skattemyten
Det er ikke sant at vi betaler mer i skatter og avgifter enn andre land. Det gir handlingsrom.
Det høye skatte- og avgiftsnivået i Norge er en seiglivet myte som har i gått i arv gjennom generasjoner. Når jeg besøker mine foreldre som har kort veg til Sverige, er tema en gjenganger. Og det hjelper ikke at jeg år etter år har sagt at det ikke stemmer. Skattenivået i Norge er ikke spesielt høyt. Og jeg har vist dem artikler og undersøkelser, uten at det har hatt nevneverdig innvirkning. Og det ser ut til at den nye generasjonen skattebetalere i familien lytter mer på sine besteforeldre enn meg. Jeg har en jobb å gjøre, i likhet med alle andre som tror på den norske velferdsmodellen.
Og heldigvis har vi gode argumenter. Denne gangen er det Dagens Næringsliv som gir oss ytterligere ammunisjon i debatten om norsk skattenivå. Riktig nok velger næringslivsavisa å vinkle på at andre land ikke øker skattene, men de bekrefter også at Norge langt fra er på noen skatte- og avgiftstopp. Undersøkelsen er fra KPMG som har gjennomført en global skatteundersøkelse. Her kommer det fram at den gjennomsnittelige skattesatsen på en årslønn på 525 000 kroner er 40 prosent i Nord-Europa og over 45 prosent for hele Vest-Europa. I Norge er effektiv skatt og trygdeavgift 30,4 prosent. Vi ligger på samme nivå som Canada og Argentina og under Spania, Storbritannia, Tyrkia og Polen, bare for å nevne noen. Belgia, Kroatia, Hellas, Tyskland, Italia, Frankrike, Danmark, India, Island og Luxembourg befinner seg på topp ti, langt over norske nivå.
Den rødgrønne regjeringen har fra den første Soria-Moria-erklæringen slått fast at skatte- og avgiftsnivået skal ligge fast. Det er et løfte de har holdt statsbudsjett etter statsbudsjett. Og det har sakte men sikkert også svekket skatt som en viktig politisk sak, noe de borgerlige åpenbart har tapt på. Samtidig er det en grunnleggende skattevilje i befolkningen. Litt avhengig av hvordan spørsmålene stilles så er oppslutningen om skatt solid. Og folk er også villig til å betale mer så lenge de er trygge på at pengene fører til bedre tjenester.
Det relativt lave skattenivået i Norge kombinert med høy velferd og et internasjonalt sett godt offentlig tjenestetilbud, gir oss et unikt handlingsrom. Vi kan øke skatte- og avgiftsnivået ganske betydelig før vi er på et vesteuropeisk nivå. Og skulle ikke det holde har vi oljepenger i reserve, med mindre den globale økonomien havarerer totalt. Da forsvinner fort milliardene som er plassert i aksjer og andre former for papirer med påført verdi.
Men myten om det norske skattenivået vil nok overleve det meste.
