Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Godt skjult i statsbudsjettet for 2012, og lite framme i debatten så langt, framgår det at regjeringen på grunn av redusert overskudd i Norsk Tipping (NT) vil gi lavere overføringer til de frivillige organisasjonene. En av grunnene til at NT har redusert overskudd er at folk spiller mindre gjennom de spillene NT tilbyr. Det antas at flere av deres gamle «kunder» nå bruker pengene sine på nettspill.

NT er av myndighetene gitt et samfunnsoppdrag som er tredelt. For det første skal de utvikle et ansvarlig spilltilbud, for det andre skal de utvikle et attraktivt spilltilbud og for det tredje skal overskuddet gå til gode formål. De to første er en vanskelig balansegang, det tredje er prisverdig. I tillegg gjør disse tippepengene veldig mye bra for lokalsamfunnene. Stikkord: idrettsanlegg som svømmebasseng og fotballbaner.

I fjor fordelte NT 4 milliarder kroner av overskuddet. 1,6 gikk til idrett, 1,3 til kultur. Første juli 2007 ble en mengde spilleautomater fjernet som et ledd i myndighetenes spillepolitikk og forsøk på å komme den voksende spilleavhengigheten til livs. Automatene tilhørte frivillige organisasjoner som Redningsselskapet og Røde Kors (de to største), men også Norsk Folkehjelp hadde betydelige inntekter fra sånne automater.

Da de frivillige organisasjonene mistet muligheten til å tjene penger på egne spilleautomater, ble noe av inntektsbortfallet kompensert ved at de fikk en del av spillemidlene fra Norsk Tipping.

Med NTs inntektstap skjelver naturlig nok flere i buksene fordi de får mindre penger å rutte med. Både idretts- og kulturlivet har sagt at de forventer en kompensasjon fra staten, men statssekretær Roger Solheim i Kulturdepartementet avviser dette. Han oppfordrer istedenfor folk til å spille mer.

I Røde Kors meldes det om at kuttene går ut over beredskapen, mens Redningsselskapet frykter at de må sette én av de fast bemannede redningsskøytene på land.

I det politiske miljøet er rabalderet allerede i gang. Gunn Karin Gjul (Ap), lederen av Stortingets kulturkomité, mener Røde Kors og Redningsselskapet setter situasjonen på spissen og at det ikke er statens ansvar å sikre dem inntekter.

Gjul er på linje med statssekretær Solheim og mener folk må bli mer bevisste på hvilke pengespill de bruker. «Når folk spiller på utenlandske spillselskap i stedet for å bruke Norsk Tipping, går det direkte ut over tilskuddet til gode formål som idrett, kultur og frivillige organisasjoner», sier Gjul som mener de frivillige organisasjonene har liten grunn til å klage ettersom de ikke blir rammet hardere av kuttene enn andre organisasjoner som mottar tippemidler.

Jan Tore Sanner, Høyres finanspolitiske talsmann mener vi snakker om et løftebrudd og at dette er stikk i strid med hva som ble lovet da de frivillige organisasjonene ikke lenger fikk mulighet til å tjene penger på spilleautomater. Sanner og Høyre får støtte av de andre opposisjonspartiene på Stortinget.

Gjuls tanker om at folk, altså de som i ulik grad ukentlig eller daglig satser en del penger på spillvirksomhet – ikke så helt får av dem er spilleavhengige – skal være bevisste på at de satser pengene sine på gode formål, er vakker musikk. Men med all respekt: dette er vel noe naivt. For sånn tenker dessverre ingen av de spillerne jeg kjenner.

Men Gjul har sjølsagt rett i at det ikke er statens ansvar nødvendigvis å sikre de ideelle organisasjonenes inntekter. Heller ikke idrettens eller kulturlivets. I vårt samfunn er dette et politisk spørsmål, i vår måte å tenke politikk på er dette et spørsmål om politikerne vil eller ei – om politisk vilje.

Personlig har jeg nok mest sans for hva Knut Arild Hareide, lederen i Kristelig Folkeparti har sagt i denne debatten, nemlig: «Støtten til frivillige organisasjoner må ligge fast. Om overskuddet fra tippingen går ned, må regjeringen finne andre måter å støtte de frivillige organisasjonene på».

.